demens hos eldre | Studie: Lengre ekteskap reduserer sykdomsrisiko

Hvordan påvirker partnerskapene våre demensrisiko? Forskere har sett på dette spørsmålet – og hadde noen overraskelser.

Gift, oppdratt barn og fortsatt med samme person i alderdommen? Det som kan virke overveldende eller kjedelig for mange har store psykiske fordeler.

De som er gift i mange år uten pause midt i livet har tross alt lavere risiko for å utvikle demens i alderdommen. Det har forskere fra Folkehelseinstituttet (FHI/FHI) oppdaget.

For studien deres observerte forskerne personer i alderen 44 til 68 år og fulgte deres sivilstatus over en periode på 24 år. Dette tillot dem senere å analysere påvirkningen av relasjonsstatus i aldring på risikoen for å utvikle demens. Personer som var kontinuerlig gift gjennom hele studieperioden ble funnet å ha den laveste forekomsten av demens. Høyest ble funnet blant skilte og enslige.

– Den eksakte årsaken til demens er et mysterium. Vår studie viser at ekteskap og lavere risiko for demens henger sammen, men vi vet ikke hvorfor, sier nevrolog Asta Håberg til norske SciTech News.

En teori om at mangeårige par tar bedre vare på helsen sin er ikke bekreftet. De rundt 150 000 studiedeltakerne ga medisinsk relevant informasjon om deres blodtrykk, psykiske problemer, overvekt, diabetes, fysisk form og røykestatus. — Vi trodde det var en sammenheng her, men det har absolutt ikke vist seg, sier Håberg.

Når det gjelder avkommet, opplevde forskerne en annen overraskelse. Fra de innhentede dataene kunne man utlede at unge mennesker utgjør en stor forskjell. Ifølge denne reduseres risikoen for demens med 60 % dersom man har barn.

Håberg: «Noen kolleger har spekulert i at barneoppdragelse holder deg mer kognitivt engasjert. For eksempel har du mer med andre mennesker å gjøre og du deltar i aktiviteter du ellers ikke ville gjort. Det stimulerer den hjernen og det er slik mennesket er bygget opp .» en slags kognitiv reserve.

Du kan imidlertid ikke se denne reserven. «Det er ikke strukturelt eller viser seg på en MR eller når du åpner hjernen,» sier Håberg. Det er en del av «demensens mysterium». De norske studieforskerne håper at de store datamengdene de har samlet vil gi enda flere svar i årene som kommer og bidra til å endelig løse demensgåten.