Deltid, mangel på ansatte, «late folk»: har tyskerne glemt hvordan man jobber?

Den sterke oppfordringen til en bransjeomfattende firedagers arbeidsuke, for unge mennesker som visstnok skyr arbeid. Har tyskerne blitt late? Ifølge statistikken er de blant dem som jobber færrest timer i EU. ntv.de forklarer hvorfor.

Tyskerne har rykte på seg for å være harde arbeidere. Men er dette fortsatt sant i dag? Kjente økonomer som Michael Hüther eller Bert Rürup tror ikke lenger på dette. Med tanke på den akutte mangelen på fagarbeidere, etterlyser de større innsats for å sikre velstand i Tyskland. En europeisk sammenligning av ukentlig arbeidstid for 2022 viser at de har rett. Tyskland ligger langt bak her. På Balkan, for eksempel, jobber folk mye lenger.

Ifølge Eurostat var gjennomsnittlig arbeidstid for heltids- og deltidsansatte i Tyskland i fjor 35,3 timer per uke. I gjennomsnitt jobber arbeidstakere mellom 20 og 64 år i EU 37,5 timer per uke. Bare de ansatte i Nederland var enda mer late enn våre. Her jobber ansatte til sammen 33,2 timer per uke økonomisk. Dette tilsvarer nesten en fire-dagers uke, forutsatt en åtte timers dag.

I motsetning til dette jobber folk mye lenger på Balkan. Hellas har 41 timer, Romania og Bulgaria 40,2 timer hver. Serbia, en kandidat for EU-medlemskap, oppnådde til og med et gjennomsnitt på 43,3 i fjor Stimer per uke. Så de hardest arbeidende menneskene i Europa bor på Balkan?

Det er sant: Oppfordringene til en storstilt firedagers arbeidsuke blir høyere og høyere i Tyskland. På den ene siden er det mangel på fagarbeidere. På den annen side, ifølge frustrerte tilbakemeldinger fra HR-ledere, setter yngre generasjoner mer pris på en god balanse mellom arbeid og privatliv enn på en karriere og sjenerøse pensjonsordninger. Nesten 7 % av unge mellom 15 og 24 regnes som de såkalte NEET: «Not in Education, Employment or Training», de jobber ikke og går ikke på skole eller opplæring. Ifølge Eurostat plasserer dette Tyskland på åttende plass i EU.

Heltid vs. deltid: lesing av tallene riktig

Så hvor dårlig er arbeidsmoralen i Tyskland? En titt på data fordelt på heltids- og deltidsarbeid belyser årsakene til forskjellene mellom landene. Jo høyere deltidssats, jo lavere er den ukentlige arbeidstiden i et land. Med 38,4 % av arbeidsstyrken som jobber deltid, toppet nederlenderne EU i 2022. På tredjeplass kom tyskerne med 27,9 %.

Ser man på deltid og heltid hver for seg, dukker det opp et annet aspekt som i det minste setter bildet av et lat Tyskland i perspektiv: Heltidsansatte i Tyskland og Nederland jobber rundt 40 timer per uke. Her til lands er snittet 40,5, I Nederland 39,5 timer. På den ene siden er denne verdien litt lavere enn det europeiske gjennomsnittet, som er 40,6 timer for heltidsansatte i EU.

På den annen side viser en sammenligning over en 30-årsperiode at antall heltidsansatte har holdt seg relativt konstant, selv om den totale ukentlige arbeidstiden i Tyskland har gått ned med 2,9 timer siden 1992: i 1992 var den 41 timer pr. heltidsansatte: 4 timer, det var 40,4 i 2022. Tyskerne har ikke glemt hvordan man jobber.

Forskjeller mellom Nord-, Sør- og Øst-Europa

Økonomiske, politiske og sosiologiske forskjeller i land spiller en viktig rolle i arbeidstiden, enten du jobber mer deltid eller heltid. «Med økende økonomisk utvikling reduseres arbeidstiden,» forklarer DIW-økonom Schildmann i et intervju med ntv.de. Skiftet til en tjenesteøkonomi favoriserer deltidsmodeller, da de har en tendens til å være bedre kompatible med operasjonelle prosesser i tjenestesektoren. På Balkan er bruttonasjonalproduktet lavere enn i EU, det samme er inntektene, og de har også det minste antallet sysselsatte i tjenestesektoren. Serbia og Romania kommer opp bakerst i sistnevnte. Under disse forholdene er det mye vanskeligere å redusere arbeidstiden.

Ifølge Schildmann har i Sør-Europa, for eksempel i Hellas og Spania, «det dobbelte arbeidsmarkedet» – som i stor grad består av heltids-, middelaldrende og eldre menn – lenge vært den dominerende modellen. Deltidsarbeid er mindre vanlig her fordi aksepten er lavere. Det er få familiepolitiske virkemidler som oppmuntrer kvinner til å delta på arbeidsmarkedet. Den høye ungdomsledigheten er også typisk. Siden arbeidsmarkedet generelt er begivenhetsløst, er det vanskeligere for unge og kvinner å komme inn på arbeidsmarkedet og arbeidstiden til sysselsatte er også ganske lang, fortsetter Schildmann.

Nye sosiokulturelle standarder, inkludert en annen forståelse av balanse mellom arbeid og privatliv, spiller også en rolle. I Nederland er for eksempel forsoning av familie og arbeid veldig viktig, forklarer DIW-eksperten. I Tyskland er det ikke bare andelen kvinner som jobber deltid som øker. «Vi ser også at antallet sysselsatte menn som ikke jobber fulltid øker.» Ifølge Schildmann gir tallene ingen bevis som støtter hypotesen om at fagforeninger vil drive utviklingen. «Arbeidstiden per heltidsansatt i Tyskland synker over tid, selv om dekningen av kollektive forhandlinger har gått litt ned.»

Spørsmålet gjenstår: er folk i Tyskland og Nederland nå mer late og hardtarbeidende andre steder, for eksempel på Balkan? Ved første øyekast beviser det økende antallet personer som jobber deltid dette. På samme måte gikk den samlede ukentlige arbeidstiden noe ned. Samtidig jobber heltidsansatte som jobber i dag tilsvarende timer som forrige generasjon.

Til syvende og sist er det avgjørende at land som Tyskland har oppnådd den antatte luksusen med arbeidstidsmodeller med redusert ukentlig arbeidstid. Folk i mer avanserte økonomier har blitt mer produktive: Norge har nest høyeste BNP per innbygger i EU, med en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 35,5 timer. Tyskland ligger fortsatt på 12. plass.

Når økonomien vokser, øker etterspørselen etter arbeidskraft, lønningene stiger og det blir mer attraktivt, spesielt for kvinner, å gå inn i arbeidsstyrken. Mange jobber deltid, noe som betyr færre timer i uken. Rikere land har større sannsynlighet for å ha råd til å subsidiere sosiale tjenester som barnepass, noe som også oppmuntrer til sysselsetting. Poenget er at mange mennesker i disse landene har råd til å jobbe mindre. Dette kan endre seg i Tyskland på grunn av de mange krisene. Så langt har imidlertid ikke de ansatte trappet opp handlingen.

Angående dataene: Eurostats data er basert på Labour Force Service, en årlig husholdningsundersøkelse som EUs nasjonale statistikkinstitutter selv gjennomfører på grunnlag av spesifikke harmoniserte klassifiseringer. I Tyskland gjennomføres denne undersøkelsen som en del av mikrotellingen. Den ukentlige arbeidstiden som normalt arbeides angir hvor mange timer ansatte – inkludert ansatte, selvstendig næringsdrivende og støttende familiemedlemmer – vanligvis jobber per uke, dvs. over lengre tid. Dette tallet kan avvike fra den avtalefestede arbeidstiden. Det er vanligvis høyere. Det tas ikke hensyn til feriedager, helligdager, foreldrepermisjon eller økonomiske svingninger som korttidsarbeid. Grunnlaget for teksten er data fra EU-27-landene pluss Serbia som EU-kandidat, og her vurderes gruppen 20-64 år siden denne har høyest yrkesdeltakelse.