- Av Nick Triggle
- Helsekorrespondent
Bildekilde, Getty bilder
De fleste sentrale NHS-målene har vært savnet i minst syv år over hele Storbritannia, ifølge en BBC News-studie.
En gjennomgang av rekorder som går tilbake 20 år avslører også at Nord-Irland og Wales aldri har nådd fire timers ulykkes- og nødsituasjon (A&E)-målet.
Analysen fokuserte på de tre sentrale sykehusmålene, som dekker akutt, kreft og ventetider for planlagt behandling.
Totalt overstiger perioden hvor målene ikke er nådd 100 år.
I løpet av de siste syv årene er det eneste som har blitt nådd akuttmålet i Skottland – og det var under nedstengningen i 2020, da antallet besøk til legevakten falt.
Alle fire landene sa at forbedring av ventetidene var en prioritet, og at investeringer var i gang.
Men i et eksklusivt intervju med BBC sa Labour-leder Sir Keir Starmer at det ikke ble gjort nok.
Han fremhevet det uforholdsmessige antallet barn på ventelisten og avduket et nytt løfte om at ingen barn ville vente lenger enn måltiden på 18 uker for å bli innlagt på sykehus hvis de ble valgt til statsminister.
Han sa det var «sjokkerende» at så mange barn – mer enn 180 000 – ventet i mer enn 18 uker.
«De fleste over hele landet vil anta at barn er prioritet. Lange ventetider skader deres mentale og fysiske utvikling,» la Sir Keir til.
Foreløpig er det ikke noe eget mål for barn og for å nå det overordnede målet må 92 % av pasientene sees innen 18 uker.
Sir Keir sa at planen hans ikke ville gi noe handlingsrom.
Kommentarene kommer mens Labour avduker sin handlingsplan for barnehelse, med en visjon om å skape den «sunneste generasjonen barn noensinne».
For å sikre at dette skjer, har partiet foreslått å forby reklame for søppelmat og frokostklubber i alle barneskoler, samt overvåket tannpuss for små barn.
«Awakening»
Siva Anandaciva, sjefanalytiker ved tenketanken King's Fund, sa at funnene fra BBC-analysen burde «fungere som en vekker».
«Dette er de viktigste totemmålene,» sa han. «Hvor lang tid de ble savnet er utrolig.»
Pasientgrupper advarte om at forsinkelser setter pasienter i fare.
Administrerende direktør for Pasientforeningen, Rachel Power, sa at analysen viste at NHS var i en «permakrise».
«Mange menneskers helse forverres mens de venter på behandling og problemene deres blir mer komplekse,» sa hun.
Kate Seymour, fra Macmillan Cancer Support, sa: «Påvirkningen dette har på mennesker som lever med kreft, deres familier og venner er intet mindre enn hjerteskjærende. De fortjener bedre. »
Professor Philip Banfield, president i British Medical Association, sa at tallene viser den «katastrofe nedgangen» til NHS i årene med innstramminger.
Tjenestene har blitt «utvidet utover deres grenser» over hele Storbritannia, sa han.
«Frontlineansatte er ikke i stand til å gi den omsorgen de har blitt så hardt opplært til å gi og som pasienter sårt trenger,» la professor Banfield til.
«Det verste øyeblikket i livet mitt»
Enten det er å vente på legevakten, starte kreftbehandling eller ha en operasjon, er virkningen av betydelige forsinkelser på pasientene enorm.
Ian Binns ventet fire måneder på behandling for tarmkreft – dobbelt så lenge som han burde.
I mellomtiden gikk 66-åringen fra Nottingham fra etappe én til etappe fire.
Han beskrev ventetiden som «den verste tiden i livet mitt».
«Jeg våknet hver morgen og lurte på om jeg hadde en fremtid.»
Ian Binns ventet fire måneder på kreftbehandling, dobbelt så lenge som han burde
Kreften hennes er nå uhelbredelig fordi den har spredt seg. «Vårt beste verktøy er rask diagnose og rask behandling. Hvor var hjelpen når jeg trengte den?»
David Corbitts ventetid hadde ikke en så ødeleggende effekt.
Men han beskrev likevel opplevelsen som fryktelig da han oppsøkte legevakten på grunn av bekymring for et potensielt hjerteproblem.
En legevakt rådet ham til å søke hjelp etter å ha følt seg uvel: han var svimmel og hadde problemer med koordinasjonen.
66-åringen, fra County Tyrone i Nord-Irland, ba en venn kjøre ham rett til sykehus. «Jeg hadde ikke vært på en akuttavdeling på noen år, og jeg ble overrasket over hvor travelt det var. Det var folk overalt.
«Det var en fest og jeg brukte 13 timer – hele natten – på å sitte i en stol før jeg ble sett. Det var forferdelig.»
Han gjennomgikk til slutt tester og kunne reise hjem.
«De ansatte gjorde sitt beste, men det var ikke nok av dem. Det burde ikke være slik, la han til.»
Nord-Irlands helsedepartement erkjente at ventetidene var «uakseptable», og det pågikk en innsats for å løse dem.
Men han sa at betydelig fremgang ville kreve vedvarende ytterligere investeringer og mangelen på en delegert regjering hindret ham i å planlegge på lang sikt.
En talskvinne for den walisiske regjeringen sa at ytterligere midler ble investert, og la til: «Vi har hatt et klart fokus på pasienter med akutt behov som har ventet lengst.»
En talskvinne for NHS England sa at det ble gjort fremskritt, med et fall i antall svært lange ventetider og tegn på at NHS taklet bedre denne vinteren enn sist vinter.
De siste tallene som ble offentliggjort torsdag bekrefter denne trenden, og viser at ventetiden på legevakten var litt bedre enn på samme tid i fjor, mens ventelisten falt for andre måned på rad. Men begge er langt fra å nå målene.
Labour, ved makten i Wales, har lovet at de vil nå nøkkelmålene for ventetider i England innen slutten av neste parlament dersom de vinner valget.
Bildekilde, Getty bilder
De tre målene ble alle implementert på 2000-tallet og har blitt brukt til å spore ytelse siden den gang.
Hver nasjon bestemmer hvordan den skal måles.
Fire timers akutt-målet er likt mellom hver – men det er betydelige forskjeller for planlagt sykehusbehandling.
For eksempel i England skal dette gjøres innen 18 uker etter en henvisning i 92 % av tilfellene – og dette dekker alt fra kne- og hofteoperasjoner pasienter legges inn for til ambulante avtaler.
I Nord-Irland er målet 13 uker i 55 % av tilfellene, men dette gjelder kun pasienter som trenger innleggelse.
Vennligst oppgi et kontaktnummer hvis du ønsker å snakke med en BBC-journalist. Du kan også kontakte oss på følgende måter:
Hvis du leser denne siden og ikke ser skjemaet, må du besøke mobilversjonen av BBC-nettstedet for å sende inn spørsmålet eller kommentaren din, eller du kan sende oss en e-post til HaveYourSay@bbc.co.uk. Vennligst inkluder navn, alder og plassering i alle bidrag.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»