Datainnbrudd: Meta må betale dagbøter i Norge

Annonse

Fristen har gått ut: Meta har måttet betale bøter hver dag siden 14. august for ikke å etterkomme forespørsler fra datatilsynet. Dette innebærer å vise personlig tilpassede annonser på Facebook- og Instagram-plattformene. Norge ønsker at Meta skal avstå fra å gjøre det av prinsipp eller for å innhente varig samtykke.

Datatilsynet hadde allerede 17. juli bedt Datatilsynet Meta om å slutte å vise annonser basert på brukerdata. En utsettelsesperiode varte til 4. august, men siden ingenting har skjedd siden, må Meta nå betale en bot på én million kroner (omtrent 90.000 euro) per dag. I utgangspunktet gjelder denne straffen til 3. november. Hvis Meta fortsatt ikke har gjort en endring, kan straffen konverteres til en permanent. For å gjøre dette må den imidlertid sendes til European Data Protection Board, som bør gi sitt samtykke til utvidelsen. Dette vil da også være et tydelig tegn for andre land i Europa hvor GDPR gjelder.

Meta ønsker samtykke for personlig tilpasset annonsering

Meta kunngjorde i forrige uke at de ville be EU-brukere om å samtykke til behandling av dataene deres for personlig tilpassede reklameformål. Denne utlysningen er ikke nok for Datatilsynet, Norge velger i stedet sanksjonen. De planlagte annonseendringene fulgte også en tvist med den irske databeskyttelsesmyndigheten (DPC), som er ansvarlig for Meta i EU. Selv om Norge ikke er medlem av EU, gjelder fortsatt GDPR.

DPC hadde klaget over fraværet av «legitim interesse» i behandlingen av data, inkludert av tredjeparter, for reklameformål. Facebook og Instagram ble derfor dømt til en databot på 290 millioner euro. Meta har nå varslet at de ønsker å innhente «samtykke» i stedet – slik GDPR krever. Dette skal imidlertid ikke ha noen effekt på brukere eller annonsører, sier Meta. Samtykket er også knyttet til bruksvilkårene, noe som er juridisk tvilsomt.

– Når Meta bestemmer hvilken reklame som skal vises til noen, bestemmer den også hva som ikke skal vises, forklarer Datatilsynet. Dette påvirker samfunnets ytrings- og informasjonsfrihet.

Annonse

I tillegg har EU-domstolen nylig opprettholdt en avgjørelse fra Federal Cartel Office, som går ut på at Meta ikke har lov til å kombinere brukerdata fra ulike tjenester for reklameformål – med mindre det er samtykke til det. Ved å slå sammen data bruker Meta sin markedsmakt, sa han.

(emw)