Jeg har muligheten til å intervjue mange politikere.
Og for å være ærlig: Jeg liker politikere.
Det er min jobb å vurdere dem på dine vegne og stille spørsmålene du trenger svar på.
Men jeg synes å stille til offentlige verv er en edel ting.
Mange politikere kunne fått et roligere og lettere liv – og i mange tilfeller også et mer lukrativt – hvis de bestemte seg for å gjøre noe annet i livet.
Men for å fungere trenger demokratier folk som er villige til å gå inn i det offentlige liv og tåle kritikken som følger.
Fra tid til annen har jeg det privilegium å møte en politisk person som skiller seg ut.
Volodymyr Zelensky skiller seg ut, i hvert fall blant politikerne jeg snakker med, fordi han er en krigsleder.
Han er personifiseringen av en nasjon under beleiring, i en dødelig konflikt som setter – om enn indirekte – verdiene, instinktene og interessene til vestlige demokratier opp mot Russland.
Den tidligere TV-komikeren og skuespilleren, som ikke bare finner seg selv som president i landet sitt, men president i et øyeblikk av ytterste fare for sitt folk – og dermed finner seg selv et av de mest gjenkjennelige ansiktene på planeten.
For et privilegium for meg å bli invitert til å stille ham noen spørsmål på dine vegne under hans besøk i Storbritannia.
Han er en mann Moskva gjerne vil se død, så du vil ikke bli overrasket over at sikkerheten rundt ham er tunghendt.
Jeg ville se det igjen, en-til-en, i samtalen min med ham nå.
Han snakker engelsk veldig bra, men i lengre intervjuer (vi snakket i ca. 40 minutter) svarer han ofte på ukrainsk, spesielt hvis han føler det er viktig å være presis i valg av språk.
Så vi snakket gjennom tolker, bortsett fra de gangene han likte å bytte til engelsk.
Jeg spurte ham om korrupsjonen som virker forankret, til og med endemisk, på de høyeste nivåene i det ukrainske samfunnet.
Han sa at det faktum at vi var klar over det – og at folk hadde mistet jobben på grunn av det – viste at Kiev tok dette på alvor.
Han var optimistisk med tanke på å møte en annen britisk statsminister: Sir Keir Starmer er hans fjerde på to og et halvt år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina.
Sanguine fordi, sa han, Storbritannia forble konstant og standhaftig i sin støtte til ham, til tross for innenrikspolitisk uro.
For en uke siden var Sir Keir – på sitt første utenlandsbesøk som statsminister – på NATO-toppmøtet i Washington da USAs president Joe Biden klarte å forveksle president Zelensky med president Putin, mens den ukrainske presidenten sto noen meter unna.
Jeg var rett nede i gangen og ventet på Sir Keirs pressekonferanse, hvor president Bidens imponerende tull dominerte diskusjonen. Statsministeren forsøkte, i likhet med den ukrainske lederen, å minimere denne tabben som om det var en enkel feil blant mange andre.
Men president Zelenskys syn på Donald Trumps syn på Ukraina var mer skarpt – og på engelsk.
Han erkjente også at tilbakeføring av alt ukrainsk land ikke nødvendigvis var en forutsetning for å få slutt på kampene, etter hans syn.
«Dette betyr ikke at alle territorier erobres med makt,» sa han. La oss se hvilken reaksjon disse kommentarene fremkaller.
For nå fortsetter krigen, titusenvis av liv tapt, millioner på flukt, milliarder av pund brukt.
«Tiden er inne for å stå opp for frihet og demokrati, og den tiden er inne i Ukraina,» sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til meg tidligere.
En melding for ørene til Moskva, Washington og utover mens krigen raser – og Volodomyr Zelensky fortsetter å argumentere for din støtte for å vinne den.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»