Din støtte hjelper oss å fortelle historien
Dette valget er fortsatt en fastlåst tilstand, ifølge de fleste meningsmålinger. I en kamp med så syltemme marginer trenger vi journalister på bakken som snakker med folkene Trump og Harris frier til. Din støtte lar oss fortsette å sende journalister ut i felten.
Hver måned stoler 27 millioner amerikanere over hele det politiske spekteret på The Independent. I motsetning til mange andre kvalitetsmedier, velger vi å ikke ekskludere deg fra vår rapportering og analyse med betalingsmurer. Men kvalitetsjournalistikk lønner seg fortsatt.
Hjelp oss å fortsette å kaste lys over disse kritiske historiene. Din støtte gjør hele forskjellen.
Bulgarere stemte søndag i det syvende stortingsvalget på litt over tre år, med lite håp om at en stabil regjering vil bli dannet for å forhindre at landet glir videre inn i politisk ustabilitet.
Velgertrøtthet og desillusjon av politikere har skapt et miljø der radikale politiske stemmer, hjulpet av utbredt desinformasjon fra Moskva, lykkes i å undergrave offentlig støtte til den demokratiske prosessen og øke populariteten til pro-russiske og høyreekstreme grupper.
Den endeløse valgspiralen har alvorlige konsekvenser for den bulgarske økonomien og dens utenrikspolitikk. Landet risikerer å tape milliarder av euro i EUs utvinningsmidler på grunn av mangelen på reformer. Full integrasjon i Schengen-området med åpne grenser og medlemskap i eurosonen vil trolig bli ytterligere forsinket.
Valglokalene åpnet klokken 07.00 lokal tid (0500 GMT) søndag. De første resultatene fra meningsmålingene vil bli annonsert etter at valglokalene stenger kl. 20.00 (18.00 GMT) og foreløpige resultater ventes på mandag.
Ifølge de siste meningsmålingene vil bulgarernes manglende tillit til valget føre til rekordstor valgdeltakelse. Data fra Gallup World Poll viser at bare 10 % av bulgarerne har tillit til valgets integritet – den laveste andelen i EU, hvor gjennomsnittet er 62 %.
Noen observatører har karakterisert de siste årene som en periode med «svingdørsregjeringer», noe som har fremmet velgernes apati ytterligere.
Det var ingen klar vinner i den siste avstemningen, som ble holdt i juni, og de syv gruppene som ble valgt i den fragmenterte lovgiveren klarte ikke å sette sammen en levedyktig koalisjon. Observatører antyder at søndagens avstemning vil gjøre det samme.
Disse hurtigvalgene vil neppe bryte en langvarig politisk blindgate, sa Teneo, et politisk risikokonsulentfirma, i en rapport forrige uke.
Selv om tidligere statsminister Boyko Borissovs sentrum-høyre-parti GERB forventes å vinne et flertall av setene, vil det sannsynligvis slite med å danne en flertallsregjering i et fragmentert parlament, spådde Teneo.
«Som et resultat er en teknokratisk regjering eller nye tidlige valg de mest sannsynlige utfallet. Politisk ustabilitet og økende budsjettunderskudd utgjør store utfordringer for Bulgarias medlemskap i eurosonen,” la konsulenten til.
Balkanlandet med 6,7 millioner mennesker har vært plaget av politisk ustabilitet siden 2020, da det brøt ut landsomfattende protester mot korrupte politikere som hadde tillatt oligarker å ta kontroll over statlige institusjoner.
Bulgaria er et av de fattigste og mest korrupte EU-landene. Forsøk på å bekjempe korrupsjon utgjør en oppoverbakke kamp mot et ureformert rettssystem som er mye anklaget for å tjene politikernes interesser.
Til tross for en nedgang i støtten til GERB ved det siste valget, forventes det å komme først med en fjerdedel av stemmene. Det vil imidlertid være vanskelig for Borissov å få nok støtte til å danne en stabil koalisjonsregjering.
Analytikere mener at Bulgarias viktigste pro-russiske parti, Vazrazhdane, kan bli den nest største gruppen i parlamentet. Det høyreekstreme, ultranasjonalistiske og populistiske partiet krever at Bulgaria opphever sanksjonene mot Russland, slutter å hjelpe Ukraina og holder en folkeavstemning om NATO-medlemskapet.
Den reformistiske og EU-vennlige blokken We Pursue Change/Democratic Bulgaria forventes å komme på tredjeplass.
Bevegelsen for rettigheter og friheter, som tradisjonelt representerte Bulgarias store tyrkiske etniske minoritet, delte seg nylig i to rivaliserende fraksjoner, den ene rundt partiets grunnlegger Ahmed Dogan, og den andre bak partilederen Ahmed Dogan, USA-sanksjonerte næringslivet og tidligere mediemogul Delyan Peevski. Begge fraksjonene forventes å gå inn i parlamentet, og hver får mellom 7 og 9 prosent,
Opptil fire mindre grupper kan også overskride terskelen på 4 prosent for å komme inn i parlamentet, noe som gjør det enda vanskeligere å danne regjering.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»