Bruk av sosiale medier knyttet til økning i psykiske helseproblemer blant ungdom, finner studien

I en artikkel publisert i tidsskriftet Naturkommentarer PsykologiTyske og britiske forskere har beskrevet mekanismene som sosiale medier kan påvirke atferdsmessige, kognitive og nevrobiologiske endringer hos ungdom, som igjen øker sårbarheten for psykisk helse.

Studere: Mekanismer som knytter bruk av sosiale medier til sårbarhet for psykisk helse hos ungdom. Bildekreditt: Kaspars Grinvalds/Shutterstock

Bakgrunn

Ungdom er assosiert med mange atferdsmessige, kognitive og nevrobiologiske endringer som hjelper ungdom med å rømme fra familieavhengighet og etablere seg som selvstendige individer i samfunnet.

Disse utviklingsendringene kan potensielt øke ungdommens sårbarhet for en rekke psykiske problemer, inkludert angst, depresjon, tvangslidelser, spiseforstyrrelser og humørforstyrrelser.

Bruken av sosiale medier har økt eksponentielt blant ungdom de siste årene. Nylige estimater indikerer at 95 % av 15-åringene i Storbritannia bruker sosiale medier, mens 50 % av 13-17-åringene i USA rapporterer at de er online nesten konstant.

Økende bevis tyder på at sosiale medier potensielt kan påvirke utviklingsendringer hos ungdom og plassere dem i sårbare posisjoner for utvikling av ulike psykiske lidelser.

Atferdsmekanismer som knytter bruk av sosiale medier til ungdommens psykiske helse

Forfatterne fokuserte på to atferdsmekanismer som kan påvirke virkningen av sosiale medier på ungdommens mentale helse.

Risikofylt innleggsatferd

Ungdom engasjerer seg ofte i mer risikofylt atferd enn voksne på grunn av ukontrollerte følelsesønsker og mangel på selvreguleringsevner. Ungdoms risikoatferd er kjent for å øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser, inkludert angst, depresjon og rusmisbruk.

Ekstreme sosiale medier-innlegg, som innlegg relatert til drikking, får flere likes fra publikum, noe som utløser mer risikofylt postingsatferd fra brukere som forventer flere likes fra publikum.

Studier som undersøker forholdet mellom online og offline risikoatferd viser en positiv sammenheng mellom ungdommens bruk av sosiale medier og deres engasjement i atferd som kan sette dem i fare for skade eller skade.

De fleste tenåringer undervurderer risikoen ved å legge ut avslørende informasjon på sosiale medier. Disse innleggene kan bli fanget opp og delt bredt med ulike målgrupper, noe som senere kan øke risikoen deres for å oppleve nettmobbing, trakassering på nettet og ofre.

Selvpresentasjon og identitet

Ungdom er preget av en overflod av selvpresentasjonsaktiviteter på sosiale nettverk. Tenåringer avslører, skjuler og endrer ofte sin sanne identitet på sosiale medier for å formidle ønsket inntrykk til publikum.

Folk får mer direkte og offentlig tilbakemelding om presentasjonen deres på sosiale medier enn i offline-miljøer, noe som gir dem flere muligheter til å forme identiteten sin. Eksisterende studier har funnet en sammenheng mellom økt intensitet av bruk av sosiale medier og langsgående nedgang i selvbildets klarhet.

Sosiale medier, derimot, kan hjelpe ungdom til å avsløre ulike aspekter ved identiteten deres, som rase, etnisitet og seksualitet. Nye bevis tyder på at transpersoner får positive følelser ved å avsløre identiteten sin på støttende sosiale medieplattformer.

Kognitive mekanismer som knytter bruk av sosiale medier til ungdommens mentale helse

Forfatterne fokuserte på fire kognitive mekanismer som kan påvirke effekten av sosiale medier på ungdommens mentale helse.

Utvikling av selvbilde

Selvkonsept, definert som en persons tro og vurderinger angående deres egenskaper og egenskaper, kan påvirkes av sosio-emosjonelle prosesser som selvevaluering og sosial tilbakemelding. Et negativt selvbilde kan øke risikoen for psykiske problemer.

Evnen til å tilpasse innhold kan øke effekten av sosiale medier på utviklingen av selvbilde i ungdomsårene betydelig. Det har vist seg at ungdom som bruker mer tid på sosiale medier utvikler negative selvevalueringer.

Sosial sammenligning

Utviklingen av selvoppfatning kan påvirkes av sosial sammenligning, spesielt i ungdomsårene. Å få personlig tilpasset innhold om et emne av interesse kan oppmuntre tenåringer til å sammenligne seg med personene som er avbildet i det innholdet. I tillegg kan antall likes og reaksjoner på selvpresentasjonsinnlegg på sosiale medier påvirke brukernes oppfatning av sosial rangering.

Slike sosiale sammenligninger, spesielt de som er relatert til kroppsbilde, kan påvirke ungdommens mentale helse negativt og øke risikoen for å utvikle sosio-emosjonelle og spiseforstyrrelser.

Sosiale kommentarer

Et økt ønske om sosialisering med jevnaldrende og frykt for sosial avvisning er to definerende trekk ved en ungdoms liv. Eksisterende bevis indikerer at overfølsomhet for sosial avvisning er moderat assosiert med depresjon og angst.

Det har vist seg at ungdom som allerede er utsatt for jevnaldrende utvikler alvorlige depressive symptomer fordi de ikke får like mye sosial godkjenning på nettet som jevnaldrende.

Sosial inkludering og ekskludering

Sosial inkludering eller sosial aksept på nett har en beskyttende effekt mot emosjonelle forstyrrelser hos ungdom. Derimot er sosial eksklusjon på nett assosiert med lav selvtillit og negative følelser.

Ungdom som ikke får ønsket oppmerksomhet eller tilbakemelding på sosiale medier har større sannsynlighet for å utvikle en følelse av tilhørighet, betydning, selvtillit og redusert kontroll.

Nevrobiologiske mekanismer som knytter bruk av sosiale medier til ungdommens mentale helse

Samlet sett fremhever denne omfattende forskningen den flerdimensjonale effekten av sosiale medier på ungdommens mentale helse, ikke bare gjennom direkte kontakt, men også ved å forverre iboende utviklingssårbarheter i denne avgjørende perioden. Selv om sosiale medier tilbyr enestående muligheter for selvutfoldelse og sosial tilknytning, utgjør det også unike utfordringer på grunn av ungdommers økte følsomhet for sosiale reaksjoner og det komplekse samspillet mellom deres nevrobiologiske, kognitive og raskt skiftende atferd.

Fremtidig forskning må fordype seg dypere i de nyanserte måtene sosiale medier samhandler med utviklingsmekanismer for bedre å bevare ungdoms velvære i den digitale tidsalderen. Ved å fokusere på de spesifikke mulighetene til digitale plattformer og deres potensial til å påvirke ungdomsatferd og hjerneutvikling, kan forskere hjelpe til med å formulere målrettede intervensjoner som reduserer skade og forbedrer de positive aspektene ved bruk av sosiale medier. Denne innsatsen krever en samarbeidstilnærming mellom beslutningstakere, lærere, foreldre og ungdom for å utvikle strategier som anerkjenner digitale miljøers dype innflytelse på unge sinn.

Til slutt, når vi navigerer i et digitalt landskap i stadig endring, er det viktig å skape en atmosfære der tenåringer kan trives både online og offline. Å forstå mekanismene som sosiale medier påvirker mental helse er bare det første skrittet mot å redusere risiko og øke motstandskraften til fremtidige generasjoner.