Moderatleder Ulf Kristersson er overbevist om at dersom han blir den neste statsministeren, vil Sverige bli medlem av NATO, lykkelig oppmuntret av liberalistene «Nyamko Sabuni» og kristdemokratene Ebba Busch. Ikke noe ønske om konsensus der. Her må det vinnes valg. Men hva sier innbyggerne? Hvem kan lide konsekvensene?
Den sosialdemokratiske regjeringen er imidlertid ikke et dugg bedre, som med valget i sikte uforvarende haster over forslaget om å levere pansrede kjøretøyvåpen til Ukraina uten konsekvensutredning, som kun Die Linke var imot. Men da med nøytralitetsklisjeen: «ingen våpen for landene som for tiden er i krig».
Ukrainere kjemper ikke i Russland. Ukrainere forsvarer seg mot Russlands angrepskrig. Ja, panserild regnes som et defensivt våpen. Men for Putin spiller det nok ingen rolle.
Spørsmålet om NATO-medlemskap og våpeneksport til land som for øyeblikket ikke er i krig, eller våpenleveranser til land i krig, slik som Ukraina, egner seg ikke til forhastet politisk manøvrering. Uansett hvem.
Det er ikke uten ønske på den tiden da den sosialdemokratiske statsministeren Per Albin Hansson og koalisjonsregjeringen, i konsensus og delt ansvar, ikke lett ledet det allierte Sverige gjennom andre verdenskrig.
For ikke å snakke om at det har blitt et fristed for norske, danske og finske flyktninger, inkludert finske flyktningbarn. Og som nå blir et fristed for ukrainske kvinner og barn.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»