Bare én av tre liker å snakke om politikk. I følge forskere er årsakene mer sosiale enn politiske.

En av hjørnesteinene i liberale demokratier er politisk debatt om hvordan vi skal forme samfunnet. Diskusjoner om politikk fører imidlertid ofte til frustrasjon eller forårsaker langvarig belastning på sosiale relasjoner.

«Våre resultater tyder på at innbyggerne er klar over de potensielle sosiale konsekvensene av politiske diskusjoner, siden bare 30% av respondentene generelt liker å snakke om politikk,» forklarer statsviter Manuel Neumann, som jobbet med studien under leder av professor Dr. Rüdiger Schmitt-Beck.

«Bare 10 % av de spurte har en veldig positiv holdning til politiske diskusjoner når meningsforskjeller er å forvente eller når de diskuterer politikk med bekjente.» Resultatene er basert på undersøkelser av 1600 stemmeberettigede i byen Mannheim i forkant av det føderale valget i 2017.

Personlighet har større innflytelse enn politiske meninger

Resultatene viser at innbyggere med stor interesse for politikk setter særlig pris på politiske diskusjoner. På den annen side har tilknytning til et politisk parti og en sterk ideologisk posisjonering ingen innflytelse. Personlighetstrekk ble funnet å være mye mer meningsfylt.

Fire faktorer spiller inn her: Generelt sett har innbyggere med lavt behov for sosial tilhørighet, høy sosial tillit, høye selvvurderte kommunikasjonsevner og en positiv innstilling til konflikter større glede av politiske diskusjoner. Forskerne konkluderer med at den sosiale dimensjonen spiller en viktigere rolle enn den politiske dimensjonen for å forklare holdninger til politiske samtaler.

«Politiske diskusjoner er fremfor alt sosiale situasjoner der mellommenneskelige kontakter må dyrkes,» forklarer Manuel Neumann. «Når det gjelder hvorvidt vi liker å ha politiske samtaler eller ikke, spiller hvordan vi behandler oss selv en større rolle enn våre politiske synspunkter.»