Bak de politiske argumentene, sjeldent samarbeid i Stortinget denne uken

Du ville ikke si det fra å se spørretimen, men det er tegn denne uken på at parlamentet fungerer som det skal.

Til tross for all krangling og fornærmelser som finner sted når kameraene ruller, har det i kulissene vært reelle forhandlinger og samarbeid.

Mandag ble det vedtatt en lov om å sende administratorer til CFMEU for å rydde opp. I går ble det vedtatt et lovforslag for å bekjempe deling av dypfalsk pornografi.

Det forventes ytterligere enighet om det nye lovforslaget som ble avduket i går for å opprette en parlamentarisk standardkommisjon for å undersøke klager på upassende oppførsel på den parlamentariske arbeidsplassen.

Så er det de to store strukturelle reformene – de for eldreomsorgen og NDIS – som begge tar sikte på å sette budsjettet på et «mer bærekraftig grunnlag» og forhindre at kostnadene fortsetter å stige. Begge innebærer faktisk en økning i kostnadene for brukeren.

Om eldreomsorg fant det i går ytterligere diskusjoner mellom helse- og omsorgsminister Mark Butler og hans motpart Anne Ruston.

Laster inn…

Begge sider er enige om at eldre australiere, som har råd til det, bør betale mer. Det er nå et spørsmål om detaljer.

Regjeringen har allerede gitt innrømmelser til koalisjonen, inkludert å droppe planer om å innføre strafferettslige sanksjoner mot tvilsomme helsepersonell. Ap trodde avtalen var gjennomført, men er fortsatt motvillig til å skrive den på skrift før de kunngjør noe. Han ventet fortsatt på bekreftelse i går kveld.

Hva dette sjeldne samarbeidet avslører om politikk

Bipartiskhet er sjeldent. Topartiskhet rettet mot å få visse velgere til å betale mer er enda sjeldnere. En fryktkampanje rettet mot å tvinge eldre til å betale mer ville være lett å gjennomføre. Det ville også vært ødeleggende politisk. Hvis det, som forventet, oppnås en avtale, vil det vise at begge sider anerkjenner behovet for reformer og at begge sider aksepterer at det bare kan gjøres med en partipolitisk våpenhvile.

En lignende tilnærming virker sannsynlig for NDIS.

I går kunngjorde Bill Shorten, hvis hovedoppgave som NDIS-minister er å finne ut hvordan man kan redusere programmets vekst fra 14 % til 8 % i året uten å skape for mange politiske vanskeligheter, at han endelig hadde oppnådd en avtale med stater og territorier etter måneder. av anspente forhandlinger.

I henhold til avtalen vil endringer i reglene som styrer NDIS bare kreve flertallsenighet, i stedet for godkjenning av alle stater og territorier. Tvister om kostnadsdeling vil bli gjort oppmerksom på ledelsen raskere.

Det er fortsatt mye arbeid å gjøre for å oppnå besparelser på rundt 14 milliarder dollar i året, men denne avtalen med statene markerer en seier for Shorten.

En annen seier kan oppnås i dag hvis koalisjonen nå støtter sitt NDIS-lovforslag i parlamentet. Lovverket tar sikte på å skape strammere kontroller på hva som dekkes av NDIS og hvem som har tilgang til det.

Som med eldreomsorg, erkjenner opposisjonen at veksten i NDIS-utgifter rett og slett er uholdbar. Hun har all interesse i å støtte disse endringene. Den utsetter seg selv for risiko dersom den fører til at reformen mislykkes.

Det betyr ikke at alle i funksjonshemmingssektoren er fornøyde. Mange venter fortsatt på å se detaljer om de tøffere NDIS-reglene, mens andre forblir sinte på regjeringens lunkne svar for tre uker siden til Disability Royal Commission.

Utover varmen i rommet jobber parlamentet sammen

Blant disse kritikerne er en av de kongelige kommisjonærene, Dr Rhonda Galbally, som snakket med podcasten Insiders on Background for å gi sin reaksjon på regjeringens svar på henvendelsen hun var med på å lede. Å si at hun er skuffet vil være en underdrivelse.

Selv om NDIS er «ekstremt verdifull» for individuelle deltakere, sier Dr Galbally at tiltakene som er tatt for å gjøre samfunnet trygt og inkluderende for mennesker med funksjonshemminger ikke er nok.

Laster

Undersøkelsen, som varte i fire år, endte med uenighet blant de seks kongelige kommissærene om de skulle avvikle segregerte skoler, arbeidsplasser og gruppehjem. Denne mangelen på enhet gjorde det lettere for føderale og statlige myndigheter å kategorisere kontroversielle anbefalinger som «for strenge» og be om «ytterligere konsultasjon», til tross for de tusenvis av forslagene kommisjonen mottok.

Dr. Galbally er blant dem som sterkt har støttet en gradvis eliminering av segregering med den begrunnelse at det forsterker «annetheten» og utsetter mennesker med funksjonshemninger for mye høyere forekomst av mishandling.

Hun anklager den føderale regjeringen for å vise en «enorm mangel på lederskap», spesielt på området spesialiserte skoler. «Det er her ledelse er nødvendig,» sier hun. «Det er her et nasjonalt veikart ville være veldig verdifullt. De er ansvarlige for private og ikke-statlige skoler, så tilskudd kan komme med et krav om å inkludere barn med nedsatt funksjonsevne og ikke sende dem tilbake til år 11, hvor de kan trekke ned karakterene. »

Koalisjonen utøver imidlertid ikke noe politisk press i denne saken. Regjeringens syn, uttrykt av Bill Shorten, om at ikke alle funksjonshemmede barn «gjør det dårlig» på en spesialskole, ser ut til å være et annet område av topartiskhet.

I går var den femte dagen på rad at opposisjonen viet all sin energi til å saksøke regjeringen for visum utstedt til palestinere på flukt fra Gaza.

Peter Dutton har ignorert forslag om at han bør fokusere mer på økonomien og levekostnadene. Opposisjonslederen vil mye heller holde seg til nasjonal sikkerhet, selv om de politiske fordelene blir mindre.

Men utover spenningen i salen har de to politiske leirene i det stille jobbet sammen i kulissene om viktige reformer. Hvis regjeringen kan avslutte denne uken med å vedta lovgivning om CFMEU, deepfakes, eldreomsorg og NDIS, vil den regne det som en seier.

David Speers er nasjonal politiker og vert for Insiders, som sendes på ABC TV klokken 9 søndager eller på iview.