Stillehavsøyledere har blitt enige om å støtte en omfattende regional politiplan etter at Australia og andre støttespillere overvant bekymringene i siste liten om at forslaget var en del av et geopolitisk spill for å ekskludere Kina.
Men hvert stillehavsland vil bestemme om det ønsker å bidra til den foreslåtte nye multinasjonale politienheten, som vil gi rask respons på katastrofer eller andre store sikkerhetsutfordringer.
I henhold til konsensus som ble oppnådd under Pacific Islands Forum (PIF)-forhandlingene i Tonga på onsdag, vil heller ingen land bli tvunget til å akseptere bistanden.
Australias statsminister Anthony Albanese sa at avtalen viste at Pacific-familien nå var «nærmere enn den noen gang har vært før».
Pacific Policing Initiative vil se opprettelsen av fire politiopplæringssentre for dyktighet i Stillehavet, med Australia som gir rundt 400 millioner dollar over fem år for å dekke infrastrukturkostnader.
Den australske regjeringen vil etablere et politiutviklings- og koordineringssenter i Brisbane, som gir stillehavspolitifolk tilgang til det australske føderale politiets fasiliteter for å trene og forberede seg til utplasseringer.
Uten å nevne Kina direkte, sa Albanese at planen ville tillate Stillehavet å ta ansvar for sin egen sikkerhet «på egen hånd».
Pif er en regional gruppe som samler Australia, New Zealand og 16 andre stillehavsland og territorier. Det inkluderer ikke Kina eller USA, som kjemper om innflytelse i regionen.
På spørsmål om avtalen vil tillate noen stillehavsøynasjoner å henvende seg til Kina for sikkerhetshjelp, sa Albanese: «Det handler om at Pacific-familien ser etter sikkerheten i Stillehavet. Dette handler ikke om noe annet land. »
Men timer før avtalen ble kunngjort, uttrykte Vanuatus statsminister Charlot Salwai og den regionale undergruppen som Vanuatu tilhører offentlig bekymring for at planen kunne være ment å tjene strategiske interesser.
Salwai kalte Pacific politiinitiativet «viktig», men sa at regionen burde sikre at planen er «designet for å møte våre mål og ikke utviklet for å møte geostrategiske interesser og sikkerhetsstillinger geostrategisk fornektelse av våre viktigste partnere.
Dette språket om «fornektelse» refererer tydelig til utelukkelsen av Kina. Australia har gjentatte ganger uttrykt bekymring for Kinas forsøk på å sikre sikkerhets- og politiavtaler med stillehavsøyland, inkludert 2022-avtalen med Salomonøyene.
Salwai er styreleder for Melanesian Peak Group (MSG), en regional undergruppe som inkluderer Vanuatu, Salomonøyene, Papua Ny-Guinea og Fiji.
Han skisserte bekymringene sine i en åpningserklæring på et MSG-møte i Tonga.
Hans kommentarer ble gjentatt av MSG-generaldirektør Leonard Louma, som advarte om at planen ikke må være «beleilig utformet innenfor sikkerhetsdoktrinen om geostrategisk fornektelse av våre viktigste partnere.»
Tongas statsminister, Hu’akavameiliku Siaosi Sovaleni, som var vertskap for Pif-møtet, støttet planen sterkt.
Han understreket at hvert land «ville ha skjønn til å velge hvordan det bidrar til og drar nytte av» fra politisystemet.
etter nyhetsbrevkampanje
Albanese sa senere at dette ikke var en svakhet ved planen.
Albanese sa at ledernes diskusjon onsdag hadde vært «veldig positiv».
Han sa at forslaget ikke ble pålagt regionen av Australia, men var «noe som kom fra Stillehavet selv».
Ifølge Guardian Australia snakket Australia først på slutten av diskusjonen, for å takke Pif-medlemmer for å ha godkjent planen. Ytterligere detaljer forventes å bli avklart under samtaler mellom regionens politimestere.
Fijis statsminister Sitiveni Rabuka sa at landet hans «alltid har vært veldig, veldig interessert» i forslaget.
Rabuka sa at han trodde «resten av verden» var «målrettet mot regionen vår» og at det var Stillehavets ansvar å utvikle et regionalt politiinitiativ.
Den australske stillehavsministeren Pat Conroy, som også deltok i diskusjonene, sa tidligere at forslaget var i samsvar med Rabukas «fredens hav»-konsept og «bygger også på regjeringens meget generøse tilbud om Papua Ny-Guinea under Pif i fjor for å bli et regionalt treningssenter for stillehavspolitistyrker.
I en annen diplomatisk seier for Australia kunngjorde det og Tuvalu at deres bilaterale klima- og sikkerhetsavtale hadde trådt i kraft.
Fra og med neste år tilbyr Australia å utstede 280 visum til Tuvalu-borgere som ønsker å bo, jobbe, studere eller besøke landet.
Australia er forpliktet til å svare på forespørsler om bistand hvis Tuvalu står overfor en større naturkatastrofe, pandemi eller militær aggresjon.
Til gjengjeld for denne sikkerhetsgarantien har Australia rett til å nedlegge veto mot Tuvalus sikkerhetssamarbeid med andre land.
Etter regjeringsskiftet i Tuvalu i januar ble det uttrykt tvil om at avtalen skulle overleve, på grunn av frykt for at landets suverenitet skulle bli undergravd.
Men Tuvalus nye statsminister, Feleti Teo, sa onsdag at landet hans hadde «latt seg trøste» av diskusjoner med australske tjenestemenn.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»