Asylsøknader på høyeste nivå siden flyktningkrisen

Det bygges boliger for asylsøkere i Upahl i Mecklenburg-Vorpommern. (Foto: dpa)

Foto: Jens Buttner

Antallet asylsøknader registrert av EU steg til det høyeste halvårlige nivået siden flyktningkrisen i 2015/2016. Fra januar til slutten av juni ble det mottatt rundt 519.000 søknader i EU-land, samt Norge og Sveits, ifølge det europeiske asylbyrået EUAA i Valletta, Malta, tirsdag. annonsert. Dette er en økning på 28 % fra første halvår 2022 og den høyeste verdien på syv år.

Byrået forventer å motta mer enn en million søknader fra land som Afghanistan og Syria gjennom hele 2023 hvis dagens trender fortsetter. Målet til EU var egentlig å forhindre dette. Med nesten en tredjedel (30 %) kom flertallet av søknadene nok en gang til Tyskland, etterfulgt av Spania og Frankrike.

En årsak til denne utviklingen er at EU-landene ennå ikke har klart å vedta en omfattende reform av det europeiske asylsystemet. Nylig har et flertall av innenriksministrene gått ut for å stramme inn gjeldende regler for å begrense ulovlig innvandring. Det er imidlertid ikke klart om dette faktisk vil skje, ettersom de ennå ikke er blitt enige med Europaparlamentet.

Spesielt er det kontroversielt at asylsøknader fra migranter fra opprinnelsesland med en godkjenningsgrad på under 20 % i fremtiden skal behandles innen tolv uker ved EUs ytre grenser. I denne perioden er hensikten å forplikte de som søker beskyttelse til å oppholde seg i strengt overvåket mottak. De som ikke har asylmuligheter bør sendes tilbake umiddelbart.

Forhandlingene anses som vanskelige. Den føderale regjeringen frykter at standardene for de som søker beskyttelse kan senkes for mye og fortsetter å jobbe for å sikre at barn ikke holdes i fengselslignende forhold.

Polen og Ungarn ønsker derimot ikke å bli tvunget til solidaritet med land som Italia og Hellas, hvor mange migranter kommer. EU-planene legger opp til at mottak av flyktninger ikke lenger skal være frivillig, men obligatorisk. Land som ikke ønsker å ta imot flyktninger, må betale noen penger for å kompensere. Temaet forventes også å spille en viktig rolle i valgkampen til Europavalget i juni.

I fjor var antallet på 996.000 søknader i underkant av én million. Det ble registrert betydelig flere i 2015 (1,4 millioner) og 2016 (1,3 millioner). Dette inkluderer ikke de rundt fire millioner ukrainerne som har søkt midlertidig beskyttelse i EU etter den russiske angrepskrigen. (dpa)