John Stones scoret og Etihad Stadium eksploderte.
I tillegg til feiringen av hjemmefansen og det gjestende lagets absolutte motløshet, begynte spillerne å kollidere uten ball, selv de to benkene hadde ord. «Det startet mellom benkene,» utbrøt Jamie Carragher etter målet.
Søndagens oppgjør mellom tittelrivalene Manchester City og Arsenal har nådd febrilske nye høyder. Faktisk har den spektakulære utvekslingen mellom de to lagene ikke blitt sett i Premier League på minst et tiår. Dette er nå starten på en ny, epokedefinerende rivalisering.
Citys kamp med Jurgen Klopps Liverpool var spektakulær i seg selv, men det var en rivalisering som først og fremst ble født av konkurranse, ikke følelser. Den har aldri eksplodert som den man så søndag på Etihad Stadium.
City har nå fire kamper på rad uten seier mot Arsenal. Men søndagens scener var mye mer enn frustrasjon over at Guardiolas vinnermaskin ikke klarer å finne svaret mot Gunners. Det var personlig.
Det som var fascinerende var det store antallet fortellinger i visse områder av feltet. De to lagene deler en rivalisering med ekstra kontekst og historielinjer som øker følelsene.
La oss ta Rodri som et eksempel. På den siste dagen av forrige sesong kritiserte midtbanespilleren Arsenals mentalitet under kampen mot City i mars, og sa at Gunners ikke hadde vist nok mot til å vinne Premier League. Søndag trengte Kai Havertz bare to sekunder på å krasje inn i midtbanespilleren. Rett til deg.
I mellomtiden klarte ikke Erling Haaland å score i noen av tre kamper mot Arsenal forrige sesong, og ga en viktig seier til Gunners midtstoppere William Saliba og Gabriel.
Hvordan reagerte nordmannen denne gangen? Han dunket til Saliba etter fire minutter, lobbet en ball mot Gabriels hode for å utløse et slagsmål etter Citys sene utligning, og konfronterte til og med Mikel Arteta med sin «bli ydmyk, ikke sant?» Å komme seg etter sine tøffeste motstandere.
De mange historielinjene som påvirket den dramatiske karakteren til denne kampen, gjorde at Mikel Arteta-Pep Guardiola «lærling og mester»-fortellingen ble kald. Men hvorfor?
Kan det være fordi Arteta og Guardiola var like figurer og nå har forskjellige stiler?
Rent stilmessig har Liverpools Guardiola og Klopp alltid vært fullstendige motsetninger – det var kampen mellom to forskjellige ideologier. Klopps heavy metal, motpressende, direkte fotball traff ikke de samme akkordene som Guardiolas orkestrale, staccato-dans rundt på banen, så de forskjellige stilene kolliderte aldri personlig. Og det gjør ikke spillerne heller.
Guardiola og Arteta er i mellomtiden klart mer like. De var to managere som en gang sang fra samme partitur og, i noen tilfeller, delte instrumenter.
Arteta hentet inn Gabriel Jesus og Oleksandr Zinchenko fra City for å lansere sine tittelambisjoner for to år siden. Arsenal-manageren stjal også dødball-guru Nicolas Jover fra sin tidligere klubb, som nå har blitt den mest synlige dødball-treneren i Europa. Arteta har nå Raheem Sterling tilbake under sin veiledning i en ny retur til City.
Begge trenerne setter inn fire midtforsvarere på forsvarslinjen, begge har en-mot-en-speidere som kantspillere (søndagens kamp viste frem det beste fra Savinho, Jeremy Doku, Jack Grealish, Bukayo Saka og Gabriel Martinelli) og begge har keepere som lett kunne passere seg ut som offensive midtbanespillere.
Men mens Arteta har brukt sin erfaring i City til å forme et tittelstridende lag, har stilen hans nå blitt veldig annerledes enn Guardiola.
For det første er City-sjefens filosofi å vinne med tålmodighet, ballbesittelse og tiki-taka, mens Guardiola aldri vil kritisere laget sitt, så lenge prestasjonene er gode.
I mellomtiden har Arsenal en «seier for enhver pris»-mentalitet, der spillestilen kan kompromitteres i jakten på tre poeng. Treningshunden som heter «Win» demonstrerer ideen om at resultater alltid vil trumfe ytelsen.
Arsenals ønske om å bare komme over streken har vært tydelig de siste ukene. Vanligvis må Arteta og Arsenal stri med motstandere som kommer til Emirates og er smarte når det gjelder å kjøre ned tid. Men når situasjonen er annerledes og Gunners må spille skittent, er de villige til å endre taktikk.
Arteta snakket etter seieren over Tottenham, som gikk foran uavgjort mot City, og sa: «Det er et ekte kompliment til laget. Enhver spiller uansett område på banen er forberedt på å gjøre det mange kaller «dårlige ting på banen». «.
«De liker fortsatt å spille den delen av spillet, og når du gjør det, begynner du å bli et veldig komplett lag som er i stand til å vinne i alle sammenhenger.»
Kanskje City ser på Arsenal som en etterligning av seg selv, på grunn av delt personell mellom de to klubbene, men er irritert over forskjellene mellom Gunners.
Tross alt gikk de inn i søndagens kamp som to topp, men verdensklasselag i motsatte avdelinger. City er det beste laget i Premier League hjemme, Arsenal er det beste bortelaget. City har det beste angrepet, Gunners har det beste forsvaret. Haaland er den beste spissen i ligaen, Saliba og Gabriel er det beste forsvarsparet. Rodri er også en nummer 6 som gjør ferdigheter nummer 8, med Declan Rice en nummer 8 som gjør ferdigheter nummer 6.
Er det mulig at City rett og slett ikke forstår hvorfor Arsenal har de samme profilene, men velger å følge en annen, defensiv vei i viktige kamper? Det ser ut til å være forvirring i City-leiren om hvorfor Arsenal ikke oppfører seg som Klopps Liverpool.
«Liverpool har alltid spilt mot oss mot hverandre for å prøve å vinne kamper, så fra det perspektivet var ikke kampene mot Arsenal som de vi hadde og har mot Liverpool,» sa Bernardo Silva etter kampen søndag.
«Det var bare ett lag som kom for å spille fotball [on Sunday]Den andre [Arsenal] han endte opp med å spille på grensen av hva som var mulig og hva dommeren tillot, dessverre.
«Vi er ikke fornøyde fordi vi ville ha de tre poengene, men personlig er jeg fornøyd med måten vi kom til å spille på og nærmet oss kampen. Jeg er glad for at vi alltid går inn på banen for å prøve å vinne hver kamp.»
City og Arsenal har møttes før. Under deres første Premier League-møte forrige sesong i oktober 2023, reagerte City dårlig etter Arsenals Martinellis avgjørende mål, og det var litt dytting og dytting da spillerne kom tilbake til tunnelen.
Men det har nå utviklet seg til scener som ligner veldig på de Arsenal hadde med Manchester United på Arsene Wenger og Sir Alex Fergusons dager. Ikke en lokal rivalisering, men et respektfullt hat fra en gruppe spillere til en annen.
Så sett i gang dette tittelløpet og merk en ny dato i dagboken din. Helgen 1. og 2. februar. Returkampen på et støyende Emirates Stadium.
«Vi venter på dem på bakken,» sa Gabriel etter møtet med Etihad. Forvent fyrverkeri igjen.
«Gamer. Introvert. Problemløser. Skaper. Tenker. Livslang matevangelist. Alkoholadvokat.»