I Argentina protesterer innbyggerne mot stigende priser og regjeringens strenge sparepolitikk. For å berolige internasjonale kreditorer har Argentina godkjent vidtrekkende kutt i sosiale tjenester. Inflasjonen er rekordhøy. Det søramerikanske landet er på vei mot neste nasjonale konkurs.
Den neste nasjonale konkursen er nært forestående: demonstranter i Buenos Aires protesterer i midten av juli mot den nye låneavtalen med Det internasjonale pengefondet (IMF). (Foto: dpa)
Foto: Natacha Pisarenko
Protestbølgen i Argentina fortsetter. I over 90 dager har innbyggerne i hovedstaden Buenos Aires gått ut i gatene for å demonstrere mot prisøkningen og de massive kuttene i sosiale programmer fra den argentinske sentrum-venstre-alliansen. Det søramerikanske landet går gjennom en alvorlig økonomisk krise og politisk skyttergravskrigføring. I mellomtiden reagerer den argentinske regjeringen på landets voldsomme problemer med samme oppskrift: mer stat, mer kontroll og mer proteksjonisme. Prisene på hundrevis av produkter er frosset og importrestriksjoner er pålagt mange utenlandske varer.
I følge en rapport fra Wall Street-avisen Argentinas president Alberto Fernández har utnevnt den tredje økonomiministeren på bare én måned. Sergio Massa, for tiden president for kongresskammeret, vil overta stillingen som økonomiminister. Presidenten betrodde også Massa kontrollen over landbruks- og produksjonspolitikken, og opprettet et departement som argentinske analytikere har kalt «superdepartementet» fordi det er der alle de viktigste økonomiske politiske beslutningene samles.
Høy arbeidsledighet og harde sparetiltak tar innbyggerne ut i gatene
Argentinas problemer er mangfoldige og dype. Støyende offisiell myndighetsinformasjon bare 43 % av befolkningen hadde fast jobb i første kvartal 2022. Mange jobber i den uformelle økonomien under prekære forhold. Det er anslått at rundt 4,5 millioner mennesker har falt i fattigdom de siste årene. Fattigdomsraten steg til 45 % fra 35 % før pandemien. I tillegg kommer den pågående avviklingen av velferdsstaten, presset av internasjonale kreditorer som Det internasjonale pengefondet (IMF) og gir næring til innbyggernes frustrasjon.
Velferdsstaten har vokst eksponentielt de siste 20 årene og anslagsvis 22 millioner argentinere er nå avhengig av en form for statlig støtte. Argentina bruker tilsvarende over 6 millioner dollar om dagen på velferd. Offentlig finansierte programmer dekker nesten alle aspekter av økonomien, fra lønn til offentlige tjenester, utdanning og helsetjenester.
De siste månedene har noen av disse støtteprogrammene blitt kansellert, for eksempel energistøtteutbetalinger. Dette rammer befolkningen spesielt hardt, ettersom det har vært energimangel i landet i flere måneder, som allerede har ført til sosial uro. Mangelen på drivstoff truer til og med landets matforsyning ettersom bøndene har oppfordret til høye prisstreik. Ironisk nok er Argentina et ressursrikt land som sitter på store skifergassfelt og er tradisjonelt en av verdens største mateksportører. Nå er landet truet av matmangel og drivstoffrasjonering.
Argentinas inflasjonsrate når truende nivåer
Landets sosiale ytelser ble i stor grad finansiert av gjeld. Argentina har imidlertid stort sett vært avskåret fra internasjonale finansmarkeder siden misligholdet i 2020. I stedet finansierer staten seg selv gjennom pengetrykking og innenlandsk låneopptak, som er knyttet til inflasjon og gir renter med økende renter.
IMF ga landet et lån på 55 milliarder dollar i 2019, hvorav 44 milliarder dollar har blitt utbetalt så langt. I begynnelsen av året sviktet lånet nesten fordi Argentina ikke var i stand til å foreta en planlagt nedbetaling. Daværende økonomiminister Martin Guzman forhandlet deretter om en ny gjeldssanering med IMF, som inkluderte store kutt i sosiale ytelser som betingelse. Bare tre måneder etter omstruktureringen trakk Guzman seg som handelssekretær.
I mellomtiden driver en imøtekommende pengepolitikk i Argentina opp inflasjonen. Argentinas inflasjonsrate har vært 64 % de siste 12 månedene. Analytikere spår at inflasjonen kan nå 90 prosent for hele året. «Risikoen for å akselerere tempoet der den argentinske økonomien forverres er betydelig,» sto det i notatet Financial Times analytiker i Citibank.
En annen betingelse fra IMF for videreføring av milliardærlånet var at referanserenten var høyere enn den årlige inflasjonsraten. Som et resultat av dette reagerte landets sentralbank nylig på stigende inflasjon med den største renteoppgangen på tre år. Støyende Bloomberg hevet styringsrenten med 800 basispunkter til 60 prosent for å motvirke prisoppgangen. I tillegg har det argentinske finansdepartementet hevet renten på kortsiktige nasjonale obligasjoner med 600 basispunkter, noe som satte et tak på pengepolitiske renten. Regjeringen ønsker å sikre at obligasjoner gir høyere rente til investorer for å redusere pengetrykking fra sentralbanker.
Innbyggerne får hard valuta fra det svarte markedet
Med tanke på den fortsatte økningen i prisene er det tvilsomt at regnestykket vil fungere. Matbutikkprisene endres hver uke, melder Al Jazeera. Byggematerialselgere vil advare kjøpere om at de kanskje ikke kan holde et bud i mer enn noen få dager, da noen produsenter vil bli tvunget til å stoppe produksjonen helt. I tillegg kommer importrestriksjoner, som er ment å beskytte statens minkende valutareserver, men fremfor alt underbygge frykten for fremtidig mangel. Til tross for høye råvarepriser rundt om i verden, utgjør Argentinas valutareserver kun 2,4 milliarder dollar.
«Vi er i et veldig kritisk øyeblikk,» siterte Al-Jazeera Silvia Saravia, leder for en av de sosiale organisasjonene som driver kantiner i lavinntektsområder i Buenos Aires. – Vi vet ikke hvor mye prisene vil stige. Og fordi inntektene er så ustabile og mer enn 50 prosent av menneskene jobber i den uformelle økonomien, kan ikke noen med en tilfeldig jobb jobbe når det regner og derfor ikke tjener penger. Det skaper mange problemer og går meg på nervene.»
Argentinerne ser også at verdien av den amerikanske dollaren stiger mot deres svake valuta. Derfor fortsetter de å trekke saldoene sine fra kontoene sine for å ulovlig veksle dem til dollar på det svarte markedet, fordi offisielt kan innbyggerne i landet bare kjøpe 200 dollar i måneden. Ifølge Financial Times ble én amerikansk dollar vekslet til 337 argentinske pesos på gatene i Buenos Aires forrige uke, en økning på 15 % på bare én uke. Dette utvider gapet mellom svartebørsdollaren og den kunstig kontrollerte offisielle kursen til over 150 %. Dette nivået ble sist nådd under Argentinas hyperinflasjon i 1990.
«Internettevangelist. Ekstrem kommunikator. Subtilt sjarmerende alkoholelsker. Typisk tv-nerd.»