– Det har vært kjent for så mange familieklasser som fattige i villaområdene med to biler. Det har inte gått ihop, sier Malmös kommunestyreordförande Katrin Stjernfeldt Jammeh (S).
Sveriges offisielle inntektsstatistikk har fram til nå bare omfattet inntekter fra arbeid i Sverige. Det innebærer at siffrorna lenge har vært missvisande – spesielt i områdene der det er mange som har jobbet i et grannland.
Malmö har omkring 11 000 gränspendlare till Köpenhamn og andra deler av Danmark. De siste årene har mellom fire og fem milliarder kroner av deres årlige inntekter mangler i regnskapet.
Det framgår av en fersk rapport fra Statistiska sentralbyrån, SCB.
Malmö er helt enkelt som fattig som det tidligere har blitt gjort i den offisielle statistikken.
– Med korrekta siffror tror jag att mange Malmöbor i større känner igjen sin stad som den beskrives, sier Katrin Stjernfeldt Jammeh.
Anledningen till att inkomstuppgifter fra de nordiska grannländerna har intet tidligere avhenger av inntektsskatten i de landene hvor man tjener dem, og at siffrorna ikke kommer til Sverige per automatikk.
Hans Heggemann, statistikker på SCB, sier at Sverige tidligere har tilgang til data.
– Det har blitt et voksende problem som vi har diskutert lenge, ikke minst fordi enkelte kommuner har fått veldig misvisende resultat, sier han.
Men sedan den 26. januar i år kan SCB nu for første gang inkludere inntekter fra Danmark, Finland, Island og Norge i sin statistikk – så langt tilbake som 2011.
Det får stor påvirkning på statistikken i grenseregionene. Bland annat reduserer andelen ”fattiga” – mennesker med lav økonomisk standard – kraftigt i flere grensekommuner.
Med de danska inkomsterna inräknade klättrar Malmö kommun 35ar på Sverigelistan over innkomstinkomster 2019 og hamnar på en rett rundt 200 mot 240 om de utländska inkomsterna inte har regnet. Totalt handler det om en økning på 4,3 prosent. Det innebærer fem milliarder kroner i rene penger – som dock beskattes i Danmark og intet i Sverige.
De nya siffrorna viser at en stor andel av de som klasser som ”fattiga” i Malmö finnes bare på pappret: de har egentlig inntekter fra Danmark. Samtidigt förvandlas Malmö inte som i ett trollslag till en rik kommun. Også med SCB:s nye måte å regne for hele 22,8 prosent av Malmöborna har et lavt økonomisk standardår 2020.
– Det er fortsatt mye høyere enn för hela Sverige, der det ligger på knappe 15 prosent, sier SCB:s Hans Heggemann.
For Malmö får SCB:s nye inntektsinformasjon konsekvenser også i andre sammenligninger med Stockholm og Göteborg, hvor den skånska storstaden ofte legat illa till. Nå blir statistikken mer rettvisande.
De nya siffrorna går rakt i i den heta diskusjonen om det kommunale utjämningssystemet, i Malmö år 2021 fikk totalt 6,2 milliarder kroner av staten og rike kommuner.
For Katrin Stjernfeldt Jammeh understryker SCB:s nye siffror hvorfor utjämningssystemet er viktig.
– Vi har en gigantisk lønesumma, fem milliarder, som vi ikke får i skatt på. Det her synliggör at en del av penger som kommer till Malmö via utjämningssystemet får vi eftersom vi inte får i skatten den vanliga vägen.
Ingen Malmöbo har blitt rikare for att SCB nå teller på ett nytt måte. Så hva spelar endringen for roll i praktiken?
In stor roll, enligt Katrin Stjernfeldt Jammeh.
– Om vi har hatt 11 000 personer som på pappret ser ut som de er fattige, når de egentlig har høy inkomst, så er det ju missvisande. Vi har vært medvetna om at det er forskjellig men tidligere har fakta om hvordan det ser ut.
Statistikken må være korrekt når stadion planlegges og ressurser fordeler, menar hon.
– Nå blir det lettere å fatte treffsikre beslutninger. Eksempel som bruker foreldres inntekter i en del av våre beslutningsunderlag.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»