Kina og Russland ønsker å se en ny verdensorden

Når OL åpner i Beijing 4. februar, kan Russlands president Vladimir Putin bli den første verdenslederen til å møte den kinesiske lederen Xi Jinping siden starten av pandemien. Uansett sa Putin, i motsetning til mange andre, at han ønsket å være med på innvielsen.

I slike tilfeller vil det være betydelig. Siden Russland annekterte Krim i 2014, har de to blitt stadig mer vennlige mot hverandre. Xi Jinping kaller Putin «min kjære venn», totalt hadde de 37 videomøter, ifølge kinesiske statlige medier.

I økende grad opplever de to tidligere rivalene at de har et felles syn på verden. De støtter hverandre på verdensscenen, som ved å blokkere resolusjoner mot hverandre i FNs sikkerhetsråd. De gjennomfører militærøvelser sammen, handler mer og mer med hverandre, og har teknologiutveksling som en felles romværstasjon. Russland er også en stor våpeneksportør til Kina.

Han er en flott en endring fra forholdet under den kalde krigen, da de kommunistiske landene i Sovjetunionen og Kina fulgte ulike ideologiske veier. Fra å støtte Folkerepublikken Kina da den ble dannet i 1949, ble Sovjetunionen stadig mer irritert over at det nye kommunistlandet ikke fulgte doktrinene til Lenin og Stalin. I 1969 nådde rivaliseringen et slikt punkt at en grensekonflikt var i ferd med å bryte ut i krig. Kort tid etter begynte issmeltingen mellom Kina og USA, og i 1972 møtte president Richard Nixon den kinesiske lederen Mao Zedong i Beijing.

I dag er scenen annerledes. Sovjetunionen er oppløst og Russland sliter med å bevise at det tross alt er en stormakt militært sett, økonomisk sett er landet like stort som Italia.

Kina er på vei oppover, men har stadig frostige forhold til USA.

Det er her Kina og Russland ser et felles mål. De vil kvitte seg med USA som verdens supermakt og drømmer om en verdensorden der de selv regjerer i sin geopolitiske sfære.

For dem er ikke demokratier i Vesten og universelle verdier som menneskerettigheter noe å forsvare. Ifølge Kreml og Beijing søker Vesten, ved å kritisere brudd på menneskerettighetene og engasjere seg i «indre anliggender», å styrte regjeringene i Russland og Kina. – Noen internasjonale styrker blander seg vilkårlig inn i Kinas og Russlands indre anliggender, under påskudd av demokrati og menneskerettigheter, sa han. Xi Jinping etter å ha hatt et videomøte med Vladimir Putin i desember i fjor.

Russland og Kina ønsker å kunne definere sine egne regler for hva som er demokrati og menneskerettigheter. Når protestene finner sted i deres interessesfære, beskrives Vesten som skyldig. På samme måte som Kina anklager utenlandske styrker for å stå bak masseprotestene i Hong Kong i 2019, har Russland hevdet at USA sto bak opprøret som ble kjent som Euromajdan i Ukraina i 2013-14.

I nyere tid har det felles verdensbildet også ført til større økonomisk og militært samarbeid. I sommer holdt Russland og Kina en felles militærøvelse i Kina. 13 000 soldater og hundrevis av fly, droner, skytevåpen og stridsvogner samlet seg i Ningxia-provinsen. Kina er Russlands største handelspartner, og energiimport fra Russland er viktig for Kina.

Men det burde Kina å gi sin fulle støtte til Russland dersom landet invaderer Ukraina? Det er ikke åpenbart. I motsetning til Russlands risikable militære invasjonsstrategi, går Kina forsiktig frem. Landet er i ferd med å gå forbi USA som den største økonomien i verden, har nære handelsbånd med Vesten, og er bekymret for internasjonal stabilitet.

Dessuten kan årsakene bak den russiske invasjonen være vanskelig å forklare hjemme, sier Alan Chong, professor i internasjonale relasjoner ved S. Rajaratnam School of International Studies i Singapore.

Krim kan forklares som en historisk del av Russland. Men å ta kontroll over Ukraina kunne ikke forklare deres propaganda.

Det er også en historisk mistillit mellom land som ifølge Alan Chong begrenser hvor nært forholdet kan være. Han ser på tilnærmingen til land som en diplomatisk strategi i utgangspunktet.

– Når de snakker om å støtte hverandre, handler det om at Beijing kan bruke Russland mot Washington. Men det er viktig å huske på at USA og Kina er mer på samme nivå, Kina er som et speil av USA og drar nytte av et stabilt forhold i Vesten.

Han mener imidlertid Kina følger nøye med på hvordan USA vil reagere dersom Russland angriper Ukraina. Det kan gi et glimt av hvordan Vesten oppfører seg dersom Kina invaderer Taiwan, som regnes som en del av dets territorium.

Det kan også ha betydning at eskaleringen av konflikten skjer samtidig med starten av vinter-OL i Beijing. I en artikkel på Bloomberg hevder en anonym kinesisk diplomat at Xi Jinping appellerte til Putin om ikke å invadere under lekene. Informasjonen ble avvist av Beijing som et forsøk på å dele forholdet mellom Kina og Russland.

Samtidig understreket Kina at alle land bør følge FNs våpenhvile vedtatt av FN, som skal gjelde fra syv dager før OL til syv dager etter Paralympics, det vil si fra 28. januar til 20. mars. Hvis Russland skulle vente så lenge med en eventuell invasjon, begynte bakken å tine i gjørma og forholdene ble dårligere. På den annen side har Russland aldri trukket seg fra krigen under OL før. Russland invaderte Georgia sommeren 2008 da Putin deltok i åpningen av sommer-OL i Beijing. Og i februar 2014, da Putin var på slutten av vinter-OL i Sotsji, angrep den russiske hæren Ukraina og okkuperte Krim.

– Men denne gangen tror jeg Beijing ville vært mer irritert enn i 2008. Xi Jinping ønsker å vise frem vellykkede spill før høsten, når planen hans er å bli gjenvalgt som leder, sier Alan Chong.

Han tror at Kina vil prøve å finne en diplomatisk mellomting, de vil spille et dobbeltspill der de prøver å tilfredsstille begge sider. Dette kan gjøres ved i stillhet å motsette seg de harde sanksjonene Vesten har truet med å straffe Russland dersom landet angriper Ukraina.

– Så du kan bygge på hovedstaden din med Moskva for fremtiden og samtidig være sterk i forhandlingene med USA og Vesten.

I disse tilfellene vil det minne om Kinas balansegang da Russland invaderte Krim. Beijing ga Vesten skylden som årsaken til krisen. Men Krim ble ikke godkjent som en del av russisk territorium og sto ikke bak den militære eskaleringen i Donbas. Kinesiske selskaper har i stor grad fulgt vestlige sanksjoner for ikke å bli ekskludert fra amerikanske finansmarkeder og det internasjonale banksystemet.