Löfvens løfte til Holocaust-overlevende: «A Lifetime Achievement»

Hvert år, den 27. januar, arrangeres demonstrasjoner og konferanser rundt om i verden til minne om Holocaust og dets ofre. Samme dato, i 1945, ble utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau frigjort.

Da Holocaust-minnedagen ble feiret i Gøteborg torsdag, var tidligere statsminister Stefan Löfven der for å holde en tale, først i auditoriet til Gøteborgs universitet og deretter i synagogen.

Dette er de første offisielle opptredenene han har gjort siden han trakk seg som statsminister i november i fjor.

«Vanskelig å forstå»

Det var også første gang han besøkte den jødiske menigheten i Gøteborg, og et øyeblikk før kveldsbegravelsen fortalte han om sin trang til å jobbe med spørsmål knyttet til antisemittisme.

Hvor kommer det sterke engasjementet fra?

– Siden jeg var barn og da jeg leste bøker og så film om Holocaust, har jeg alltid tatt det veldig dårlig og har hatt vanskelig for å forstå hvordan slik grusomhet kunne ha funnet sted. Så det engasjementet har alltid vært der.

– For noen år siden dro jeg sammen med Livia Fränkel, en Holocaust-overlevende, til Auschwitz. Han sa hva han fikk som svar da han spurte hvor foreldrene hadde blitt av. De hadde pekt på røyken fra skorsteinen. Dette var alt som var igjen av foreldrene hans. Det er en mulighet jeg aldri vil glemme.

Stefan Löfven beskriver hvor sjokkert han ble over å se standene med håret barbert av fangene, standene med sko og kofferter.

– Det var enorme beløp. Så tok det litt lengre tid, det ble så tydelig og ga innsikt.

Han ser på det som en livsoppgave

Hvordan fortsetter vi å jobbe mot antisemittisme nå?

– Jeg vil se det som en livsoppgave å forsvare menneskeverdet og demokratiet, og det har jeg fortsatt muligheten til. Akkurat nå løser jeg jobbproblemet mitt etter mitt opphold som statsminister. Demokrati er en viktig del og inkluderer bekjempelse av antisemittisme, antisigøynerisme og annen rasisme. Det er foreløpig ikke klart hvilke former arbeidet kan ta.

I fjor vedtok Stefan Löfvens regjering flere initiativ mot antisemittisme i landet. Statens historiska museer fikk blant annet i oppdrag å etablere det svenske holocaustmuseet i Stockholm.

På høsten var Löfven vertskap for Malmö International Forum for å minnes Holocaust og kampen mot antisemittisme.

Han lovet blant annet støtte til jødisk kultur og større sikkerhet for jødiske menigheter i landet.

– En av styrkene til Malmö Forum var at det ikke bare ble holdt taler, men land, bedrifter og organisasjoner forpliktet seg til ulike forpliktelser, hvor ett spor var minnet om Holocaust og et annet for å bekjempe antisemittismen.

Han mottok en pris fra den jødiske menigheten

I november mottok han Aaron Isaac Award, som deles ut av Stockholm Jewish Congregation til personer som har gitt bidrag til svenske jøder.

Hva kan gjøres konkret for å motvirke antisemittisme og annen rasisme?

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Du kan snakke om det, vær på vakt. Fortell oss når vi føler at samtaler sporer av. Noen ganger uttrykker folk seg på en måte de kanskje ikke egentlig mener. Skoleelever kan si ting for å erte, for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Da må vi ha styrke til å møte den diskusjonen. En ting samfunnet kan gjøre er å styrke lærere og utdanne dem i disse spørsmålene. Dette har vi mulighet til gjennom myndigheten Forum for levende historie.

At antisemittisme ikke bare hører til historien, blir særlig tydelig under et besøk i den jødiske menigheten og synagogen i Gøteborg. Det er ikke bare å åpne døren og gå inn.

En dag hvor Holocaust-ofre hedres og pårørende, overlevende og overlevende samles for å minnes, da må lokalene voktes med spesiell oppmerksomhet, av politi og sikkerhetsvakter.

Skuddsikre briller, overvåkingskameraer og sikkerhetslåser er til stede daglig.

Håper arbeidet lønner seg

Sikkerhet var også et stort tema under Malmö Forum.

Når det gjelder Israel og jødiske interesser, vet vi at det har vært noen drap rundt om i verden, utført av både voldsfremmende høyreekstreme og voldelige islamister. Dette er noe sikkerhetspolitiet følger nøye med og er en del av vurderingen vi gjør av hendelsen, sa Susanna Trehörning, Säpos nestleder, på høstens konferanse.

Stefan Löfven sier han håper langsiktig arbeid vil gi resultater.

– Ingen skal føle seg usikre på grunn av sin bakgrunn, tro eller hudfarge. Vi vil ikke at det skal være slik, det skal ikke være slik at man frykter angrep i synagogen, sier Stefan Löfven.

– Det er ikke bra. Du bør kunne bruke kippaen din, Davidsstjernen og praktisere kulturen din. Jøder som bor i Sverige er en del av vår historie og landet vårt. De er svenske.