Dialog med Taliban er den eneste veien ut av den humanitære katastrofen i Afghanistan. Det mener Klas Bjurström i den svenske komiteen for Afghanistan.
Man må være pragmatisk, praktisk og resultatorientert, sier han.
En delegasjon fra den afghanske Taliban-regjeringen er i Oslo for samtaler med representanter fra Norge, EU og flere andre vestlige land, inkludert Storbritannia, Frankrike og USA.
Det var den norske regjeringen som tok initiativet til dette besøket, Talibans første vestover siden de kom til makten i sommer. Målet er å diskutere situasjonen i landet som ifølge FN står overfor en humanitær katastrofe. FN anslår at mer enn halvparten av befolkningen, rundt 23 millioner mennesker, står i fare for å sulte.
Taliban ønsker initiativet velkommen som en mulighet til å normalisere forholdet til Vesten. Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt understreket i mellomtiden at møtet ikke skal ses på som en anerkjennelse av den brutale og kvinnefiendtlige bevegelsen.
Kritikere sier at anerkjennelse er akkurat hva det handler om. Men ifølge Klas Bjurström, senior strategisk rådgiver i den svenske Afghanistankomiteen, SAK, er dialog den eneste veien videre.
– Du vil ikke legitimere Taliban, langt mindre anerkjenne dem, men i realiteten er det de som styrer, og siden ingen truer dem, vil de gjøre det en stund. Skal man gjøre noe for å påvirke befolkningen, må man snakke med Taliban, sier han.
må snakke
Den svenske komiteen for Afghanistan har jobbet med utviklingshjelp i landet i mer enn 40 år. Klas Bjurström tror at omverdenen fortsatt vil måtte håndtere Taliban, humanitær katastrofe eller ikke.
– Alternativet finnes egentlig ikke. Å tro at problemene kan løses ved å isolere Taliban er direkte kontraproduktivt. Dessuten er det en stor befolkning som lider av det. De har menneskerettigheter, og de må fristes til å forsvare dem, sier han.
– Du må være pragmatisk, praktisk og resultatorientert. En ting er sikkert – uten dialog oppnår du ingenting.
I Norge har Røde Kors også ønsket samtaler med Taliban velkommen.
– Afghanistan har fått nye ledere, og det er disse vi nå må identifisere oss med, sa Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors, i en pressemelding.
TT har vært i kontakt med det svenske Røde Kors, som ikke ønsker å kommentere.
«Er det noen risiko»
Moderatenes utenrikspolitiske talsmann, Hans Wallmark, er splittet i samtalene.
«Du må huske at Taliban kastet en folkevalgt regjering over bord,» sa han.
TT: Bør møtet finne sted?
– Det er risiko med det.
Han påpeker at Norge har lange tradisjoner for å være en formidlernasjon, noe som gjør det lettere for landet å være vertskap for et slikt møte.
– I svensk sammenheng hadde det vært mye vanskeligere.
Utenriksdepartementet nektet å kommentere, med henvisning til at regjeringen ikke deltar i samtalene.
«Sverige har ikke mottatt noen invitasjoner og vi kan ikke kommentere konferansen ytterligere», skriver UDs pressetjeneste i en e-post til TT.
Margot Wallström, sosialdemokratisk utenriksminister mellom 2014 og 2019, skriver på Twitter at det for øyeblikket ikke er «spørsmålet om man skal snakke med Taliban, men hvordan man gjør det».
Oslo-samtalene finner sted 23.-25. januar. I tillegg til representanter for Taliban, USA, EU og flere europeiske land, deltar representanter for det afghanske sivilsamfunnet, inkludert kvinnelige ledere og journalister.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»