Norge kunngjorde fredag at Taliban-delegater, representanter for det afghanske sivilsamfunnet og tjenestemenn fra «en rekke allierte land» neste uke møtes i Oslo for tre dager med samtaler om den humanitære situasjonen i Afghanistan og menneskerettighetene.
Fungerende utenriksminister Amir Khan Muttaqi vil lede Taliban-teamet i dialogen som vil begynne på søndag, sa hans kontor i Kabul.
– De skal holde møter og diskusjoner om ulike spørsmål med amerikanske diplomater, EU-delegater og en rekke afghanske personligheter, sa Bilal Karimi, en talsmann for Taliban.
Tjenestemenn fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia vil være blant de fremmøtte.
Det norske UD siterte utenriksminister Anniken Huitfeldt som understreket at møtene Oslo er vertskap for «ikke vil representere legitimering eller anerkjennelse av Taliban».
Hun understreket imidlertid behovet for å engasjere seg med «de facto-myndighetene» i Afghanistan for å hjelpe sivilbefolkningen der.
– Vi er ekstremt bekymret for den alvorlige situasjonen i Afghanistan, hvor millioner av mennesker står overfor en ekte humanitær katastrofe, sa Huitfeldt. «Vi kan ikke la den politiske situasjonen føre til en enda verre humanitær katastrofe.»
«Vi vil være tydelige på våre forventninger til Taliban, spesielt med hensyn til jenters utdanning og menneskerettigheter, som kvinners rett til å delta i samfunnet», understreket den norske utenriksministeren.
Taliban-militæret gjenvunnet makten i Afghanistan i august i fjor da den veststøttede regjeringen kollapset og alle USA-ledede utenlandske tropper trakk seg ut av landet senere samme måned etter 20 år.
Maktskiftet stoppet umiddelbart internasjonal bistand til det bistandsavhengige Afghanistan og USA blokkerte Talibans tilgang til rundt 9,5 milliarder dollar i utenlandske eiendeler – mye av det inneholdt av den amerikanske sentralbanken – i tillegg til å innføre økonomiske sanksjoner mot Kabul.
Internasjonale givere har oppfordret Taliban til å danne en inkluderende regjering og respektere kvinners rettigheter som en betingelse for å frigi mer bistand, noe gruppen ikke har klart.
Straffeaksjonene har kastet den skjøre afghanske økonomien inn i en krise uten sidestykke, og forverret en allerede alvorlig humanitær krise i landet. FN har sagt at de trenger 5 milliarder dollar i år for å gi nødhjelp til rundt 24 millioner mennesker som står overfor akutt matusikkerhet, inkludert 9 millioner i fare for å sulte.
«Humanitær hjelp er ikke nok, selv om det er nødvendig. Vi må forhindre kollaps av grunnleggende tjenester som helse og utdanning. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn, sa Huitfeldt.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen rapporterte denne uken at 500.000 arbeidsplasser har gått tapt i Afghanistan siden Talibans overtakelse, og sa at tallet kan stige til 900.000 i midten av dette året på grunn av økonomiske omveltninger.
Kritikere sier at til tross for deres løfte om ikke å gjeninnføre den harde islamske politikken til deres tidligere regime i Kabul, undertrykker Taliban-lederne menneskerettighetene, spesielt kvinners rettigheter.
De fleste kvinnelige myndighetsarbeidere ble forhindret fra å gå tilbake til jobb, og de fleste ungdomsskoler for jenter forble stengt over hele Afghanistan.
Taliban-tjenestemenn sier at de anerkjenner kvinners rettigheter til utdanning og arbeid under sharia eller islamsk lov, men de trenger midler for å betale lærernes lønn og organisere et trygt miljø for kvinnelige studenter. Taliban har lovet å la alle jenter gå tilbake til skolen i mars, når det nye skoleåret starter i Afghanistan.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»