Massedrap i Norge: Breivik møter til prøveløslatelse

SKIEN, NORGE —
Anders Behring Breivik, høyreekstremisten som drepte 77 mennesker i massakrer med bomber og skudd i Norges verste fredstidsmassakre i 2011, møtte tirsdag i retten for prøveløslatelse.

Telemark tingrett må ta stilling til om Breivik fortsatt er så farlig at samfunnet trenger ytterligere beskyttelse mot ham. og holde ham bak murene For ti år siden ble den norske seriemorderen dømt til 21 års fengsel for terrorhandlinger på øya Utoya og i regjeringsdistriktet i Oslo. Den kan forlenges på ubestemt tid.

I henhold til norsk lov kan Breivik, 42, søke om prøveløslatelse etter soning av de første 10 årene av straffen.

Breivik, med tre dagers skjegg og todelt dress, gikk inn i rettssalen med en hvit overherredømmemelding festet til blazeren, bagen og holdt også opp et skilt med samme budskap.

Han ga nazistenes honnør da han kom inn i retten og presenterte seg som leder av en norsk nynazistisk bevegelse, og antydet at han ville bruke prøveløslatelsen som en mulighet til å vise sine hvite overlegenhetssyn i stedet for å forsøke en tidlig løslatelse seriøst.

Aktor Hulda Karlsdottir startet høringen med å si at fengselsforholdene til Breivik, som lovlig skiftet navn til Fjotolf Hansen i 2017, ikke vil ha noen betydning for spørsmålet om prøveløslatelse.

De er «fullstendig underordnede. Hovedtemaet her er faren forbundet med løslatelsen, sa hun i retten.

Familier til ofre og overlevende fryktet at Brevik ga en plattform som kunne inspirere likesinnede ideologer og presse fram hans ekstreme synspunkter under høringen, som eksperter sier er usannsynlig vil tillate ham en tidlig løslatelse.

– Det eneste jeg er redd for er om han får mulighet til å snakke fritt og formidle sine ekstreme synspunkter til likesinnede, sa Lisbeth Kristine Royneland, som driver en støttegruppe for familier og etterlatte, før høringen.

Hun refererte til saken om den norske våpenmannen Philip Manshaus som, inspirert av terrorangrepene i New Zealand i 2019, myrdet sin halvsøster og forsøkte å storme en moske.

Det var 22. juli 2011, da Breivik, etter måneder med nitidige forberedelser, detonerte en bilbombe utenfor regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker og skadet flere titalls. Deretter reiste han til øya Utoya, hvor han åpnet ild mot den årlige sommerleiren til det venstreorienterte Arbeiderpartiets ungdomsfløy. 69 mennesker ble drept der, hovedsakelig tenåringer, før Breivik overga seg til politiet.

Retten som dømte ham i 2012 fant ham strafferettslig tilregnelig, og avviste påtalemyndighetens syn om at han var psykotisk. Breivik anket ikke dommen.

Under rettssaken i 2012 gikk han daglig inn i rettssalen, ga knyttet neve og fortalte sørgende slektninger at han skulle ønske han hadde drept flere. Han forsøkte å opprette et fascistisk parti i fengselet og kontaktet høyreekstreme i Europa og USA via post. Fengselstjenestemenn beslagla mange av disse brevene, i frykt for at Breivik kunne inspirere andre til å utføre voldelige angrep.

Han har ikke vist anger og eksperter sier at høringen neppe vil gi ham en tidlig løslatelse. Han sitter holdt på Skien fengsel gymnas, 100 kilometer sørvest for Oslo, hvor Breivik sitter. Han var alltid isolert fra andre innsatte.

Retten skal sitte til torsdag og en avgjørelse ventes senere denne måneden.

I forkant av høringen sa Randi Rosenqvist, psykiateren som har fulgt Breivik siden fengslingen i 2012, at hun «ikke kunne oppdage noen store endringer i hvordan Breivik fungerer» siden straffesaken da han skrøt av omfanget av massakren, eller hans menneskerettighetssak i 2016, da han rakte opp hånden i en nazihilsen.

– I prinsippet og i praksis bør en person som søker prøveløslatelse vise anger og vise forståelse for hvorfor slike handlinger ikke kan gjentas, sa hun.

——

Olsen rapporterte fra København, Danmark.