Plastforurensning er et snikende problem over hele verden, fra Everest til Marianergraven. Steder hvor plast hoper seg opp, lider ofte av de verste miljøproblemene.
Som oftest er dette «avtalte» deponier, men hva skjer når et uberørt naturreservat i Norge blir et av de mest forurensede stedene i landet?
Froan naturreservat i Trøndelag er et av de største kystreservatene i Skandinavia. Det er en rik konstellasjon av holmer beskyttet av navnet på fuglene, sel og andre dyr som hekker der. Dessverre fører kyststrømmer til at marin forsøpling kontinuerlig renner i land.
Nå har et forskningsprosjekt fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kartlagt plastforurensning for første gang siden en ryddeaksjon startet i 2017. Det er samlet inn 5,5 millioner liter marin søppel fra reservatet og den nærliggende kystlandsbyen Mausund de siste fire årene, pluss 14.200 kilo olje, kjemikalier og andre væsker.
Skoleelever, studenter, politikere, turister, pensjonister og noen flittige medlemmer av den lokale sykkelklubben er blant de 1500 frivillige som har sluttet seg til det kolossale søppelryddingsarbeidet.
– Dette er en stor oppgave med mange utfordringer, men vi tror på det. Det bidrar til at alle som er involvert i prosjektet føler at vi bidrar med noe positivt for miljøet, sier Odd Arne Arnesen, daglig leder ved Mausund feltstasjon, hvis ansatte håndterer søppel til daglig.
Mens noen undersøkelser viser at rundt 70 % av dette plastavfallet kommer fra utlandet, tar teamet også et lokalt syn på det ved kilden. – Det betyr ikke at ansvaret først og fremst ligger hos folk i andre land, sier Arnesen.
– Mye av plastavfallet her kommer fra skipsfart og lokal industri, som tauverk, fiskeredskaper og byggematerialer. Det er ikke bare plasten som driver til bakken.
Hva er miljøpåvirkningen av dette plastavfallet?
Kanskje den mest urovekkende oppdagelsen av prosjektet – publisert i Total miljøvitenskap – er sammensetningen av jordprøvene tatt fra stedet. Disse store bitene, sammenfiltret med fiskegarn og trål, ble funnet å være omtrent 25 % plast i gjennomsnitt, med noen så høye som 72 %.
– Vi regnet ut at en jordprøve på 27 liter, som inneholder 25 % plast, ville reduseres til rundt 530 millioner mikroplastpartikler, forklarer Hilde Ervik, universitetslektor ved NTNU. Virkningen av disse bittesmå mikroplastene på menneskelig helse de er gjenstand for en rekke pågående studier.
Men konsekvensene for Norges kystfauna er allerede tydelige. Du finner ikke meitemark i forurenset jord, skriver Steinar Brandslet, NTNU-konsulent. Og dette er et dårlig tegn.
Andre alarmerende varsler finnes i skjærgårdens ferskvannskilder.
– Drikkevann til fugler og dyr er sterkt forurenset, sier Ervik. Kjemikaliene som kommer inn i plasten for å gi den farge, styrke og fleksibilitet siver ut av avfallet som forurenser miljøet rundt.
Hva kan gjøres for å gjenopprette Norges naturperle?
Det haster med saneringsarbeidet som pågår ved Mausund og Froanreservatet: Marint søppel må fjernes før det graves for mye i bakken.
Foreløpig forbrennes alt avfall som ikke kan gjenvinnes – og det meste –. Arnesen erkjenner: «Dette er ikke den beste bærekraftige løsningen som er mulig, og vi håper at vi etter hvert skal klare å implementere bedre løsninger med NTNU.»
Manuell rengjøring er også uholdbart for teamet i lengden. De presser nå på for mekaniske løsninger for å rense jorda grundig slik at naturtyper og arter kan reetablere seg.
«I det store bildet er [Norwegian] regjeringen og FN snakker om hvordan forurensning vil påvirke verdenshavenes videre eksistens, men etter flere år med opprydningsarbeid gjør vi fortsatt 100 prosent manuelt.
– Det kan ikke fortsette: Vi må jobbe med nye teknologiske og industrialiserte løsninger, sier Arnesen.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»