Van der Poel-effekten øker skøyteløpet: «Mange er inspirert»

Inntil for et drøyt år siden, i desember 2020, ble hurtigløp fra massemedias ståsted ansett som en iskald sport i dobbel forstand.

Men fra ingensteds scoret Nils van der Poel plutselig verdenshistoriens sjuende raskeste tid på 10 000 meter etter et par år fri, og siden den gang har 25-åringen vunnet to VM-gull og slått verdensrekorder i begge. 5.000 og 10.000 meter.

Det har blitt en sommertale, gullmedaljediskusjoner, Jerring Award-nominasjoner, enorme OL-gullhåp – og akkurat som det har en utdødd svensk vintersport plutselig blitt kjent igjen, noe ikke minst begynner å gjøre seg gjeldende i enkelte deler av landets foreninger.

– Det er klart at med Nils sine resultater og medieoppmerksomhet har vi blitt sett, og det betyr at det kommer flere forespørsler. Han var en inspirasjonskilde, sier tidligere norske hurtigløper Bent Erik Brenden, som har en rolle som idrettskoordinator i det svenske skøyteforbundet og fortsetter:

– Jeg føler at det i mange foreninger er flere forespørsler om å være med og skate.

«Bento», som det kalles, Han er vanligvis stasjonert i Gøteborg, men denne helgen er han i Stockholm, hvor de svenske mesterskapene i hurtigløp har trukket flere konkurrenter til Östermalm IP enn på mange år. Det er flotte forhold på den nyvaskede 400m rullebanen med null temperaturer og knapt vind å si på, men «Bento» minner om at behovet for innendørs paviljonger og isete underlag er stort i Sverige.

– Vi må ha flere underlag hvor vi kan skøyte. Vi har for få steder hvor det er is.

– Her er forholdene gode, men vanligvis kommer ikke isen før i desember. Vi trenger et ekte temperert innendørsrom i Sverige. Det ville vært et stort løft. Karlstad er nok det nærmeste vi har en innendørs 400m bane.

I Gøteborg har «Bento» sett en oppblomstring av interessen for skating, som han mener er basert på Nils van der Poels medieeksponering, men også på bidrag fra samfunnslivet generelt.

– Det har gått fra for noen år siden å kun ha en håndfull skiløpere til at det nå på skøyteskolen kan være 60-70 personer på trening. Det er en veldig positiv utvikling takket være Nils og resultatene han har oppnådd.

Er det vi ser en Nils van der Poel-effekt?

– Jeg vil si det er en kombinasjon av hans prestasjoner og arbeidet i foreningene, og vi vil gjøre ytterligere innsats allerede i vinter for å oppnå en større van der Poel-effekt.

Et aktivt tiltak av skøyteforbundet de siste årene har vært å rekruttere og bruke tidligere aktive på siden av ledelsen for å vokse idretten, noe som har hatt effekt. Samtidig er det viktig å bruke og «spille på» momentumet som Nils van der Poel har skapt, sier «Bento» Brenden.

– I Gøteborg hadde vi trenerutdanning og fikk 13 nye ledere som er involvert i alt fra skøyteskole og oppover. Denne typen engasjement er viktig og vi har en stor utfordring med å utvikle den også i fremtiden.

Han fortsetter:

– Nå er det en større interesse for skøyter. Vi har treningsaktiviteter der tydeligvis mange har latt seg inspirere av Nils. Jeg kan tenke meg at det er en kombinasjon av Nils sine treningsaktiviteter og prestasjoner.