Myanmars militærdiktatur bruker skatter og miner mot Internett

Militærdiktaturet i Myanmar (Burma) fortsetter å prøve å hindre innbyggerne i å utveksle informasjon og organisere seg. Siden dette hovedsakelig gjøres via telenett, setter den tommelskruene i seg. Målet er tydeligvis å redusere Internett-bruken generelt og å skremme de gjenværende brukerne av den militære nettverksoperatøren. Selv med antipersonellminer.

Med militærkuppet jobbet de nye herskerne først på internett og på Myanmars telefonlinjer. For det lammet økonomien, noe som gjorde at den fullstendige nedstengningen kun kunne vare i kort tid. Sosiale nettverk som Facebook er fortsatt forbudt.

Bedriftsnettverket finansierer militæret

Økonomiens velstand er spesielt viktig for diktaturet, fordi militæret er finansiert gjennom et stort bedriftsnettverk. Siden mange bedriftsposter er kjent, boikotter innbyggerne militære selskaper på best mulig måte. Hærens mobilnettoperatør, som siden har tapt millioner og er i streik av en del av arbeidsstyrken, advarte spesielt.

Deretter fulgte grundig oppfølging av alle Telecom-brukere og deres meldinger og telefonsamtaler. Den norske nettoperatøren Telenor ønsket derfor å selge sitt mobilnett i Myanmar til libanesiske investorer for å slippe å delta i menneskerettighetsbrudd. Men militærjuntaen har ikke gitt den nødvendige godkjenningen fordi den ønsker å tvinge frem salget til et lokalt selskap, antagelig til en symbolsk pris. For å utpresse håndhevelsen av nettverksovervåking har Myanmar innført et reiseforbud for teleoperatører.

Prisøkninger for studenter

En ordre om nye minstepriser for dataoverføring fulgte i desember. Bruk av Internett har kostet nesten dobbelt så mye som før siden 8. desember 2021. Mange har ikke råd, ikke minst studenter som var lite elsket under diktaturet. De frykter for fremtiden og er spesielt politisk ulydige.

Bare dagen før, 7. desember, hadde Meta bestemt seg for å fjerne de kjente militærselskapene i Myanmar fra Facebook og Instagram. Noen timer tidligere saksøkte representanter for rohingyaene, en muslimsk minoritet i Myanmar, Meta for 150 milliarder dollar i erstatning. Det amerikanske selskapet har ikke reagert tilstrekkelig på at Facebook i årevis har blitt brukt som et folkemordsverktøy mot rohingyaene.

De nye avgiftene fortsetter å skru prisskruen

Kort tid etter slutten av året innfører militærjuntaen en ny 15 % skatt på teletjenester. Dette er tre ganger den vanlige merverdiavgiften. Det er også en imponerende avgift for nye SIM-kort.

Stadig flere vanlige borgere blir ekskludert fra tilgang til telekommunikasjon. De rike kan holde seg på nett, men de må finansiere diktaturet med skatt. Offisielt er det det prisøkninger er til fordempe «den ekstreme bruken av Internett-tjenester» og dens innvirkning på «sysselsettingen og mentale lidelsene til en ny generasjon studenter».

Livsfare for nettverksteknikere

Rapporter om at militæret har plassert miner rundt radiotårnene til private nettverksoperatører er spesielt alarmerende. Enkelte steder ble innbyggerne advart på SMS om ikke å nærme seg plasseringene til sendere. Telenor Myanmar skal ha vært den eneste nettoperatøren som har våget å bekrefte gruvedrift fra militæret. Den nøyaktige plasseringen av gruvene er imidlertid ikke kjent.

Offisielt skal internasjonalt forbudte miner beskytte infrastrukturen. Faktisk hindrer de private nettverksoperatører i å opprettholde sine egne nettverksstrukturer. Over tid fører dette til tap av kvalitet og til slutt kollaps av private nettverk, noe som gir det militærdrevne mobilnettverket en enorm fordel. Brukerne kan kontrolleres, overvåkes og avbrytes når som helst mer effektivt.

(ds)