I en debattartikkel i Läkartidningen [1] Forfatterne diskuterer den økende digitaliseringen av helsevesenet, som de sier skjer uten nasjonal koordinering eller felles sikkerhetstilsyn. Forfatterne foreslår et nasjonalt vitenskapelig råd for å evaluere de medisinske effektene av det digitale mediet.
Vi støtter forslaget om et vitenskapelig råd, men vi (forskere fra eChildHealth – et forskningsnettverk finansiert av Forte) [2] vil også fremheve forskjellen mellom medisinske søknader og såkalte helsesøknader. Mens medisinske behandlingsapplikasjoner er klassifisert som medisinsk utstyr og derfor er under tilsyn av Medical Products Agency [3], det samme gjelder ikke for helsetjenester.
Det mangler forskning på medisinsk og teknisk sikkerhet og kultur/tradisjoners påvirkning på bruk av digital teknologi i helsevesenet. Forskning på implementering av e-helse mangler totalt. Det er særlig viktig å styrke evidensen for søknader om medisinsk behandling innen nasjonal høyspesialisert omsorg (NHV) og i omsorgen for kritisk syke barn.
I en utsendelse fra Styret for nasjonal høyspesialisert omsorg [3] Det ser ut til at Socialstyrelsen vurderer at koordineringen mellom opprinnelsesregionen og NHV-enheten bør styrkes, da overgangen mellom de ulike omsorgsnivåene ses som et svakt ledd. Sentralisering av avanserte operasjoner innebærer for eksempel ofte lange geografiske avstander mellom pasient og NHV-enhet, med risiko for å miste kompetanse i nærhelsetjenesten.
Siden 2018 er NHV organisert for barn med fødselsskader [4]. Når barnet kommer hjem etter en operasjon er det viktig å kunne tilby foresatte enkel støtte til utredning av sår, stomiproblemer, behandling med salver, antibiotika mv. NHV-enheten må ta ansvar for dette.
Ved barnekirurgisk enhet, Skåne universitetssykehus Lund, tilbys foresatte til barn som slutter etter operasjonen et nettbrett med en spesifikk medisinsk app [5] som som en del av eChildHealth vurderes ut fra medisinsk sikkerhet, erfaringer fra foresatte og omsorgspersoner, kulturelle og helseøkonomiske faktorer, teknisk utvikling og implementeringsstrategier. Gjennom hele forskningsprosessen deltar familiemedlemmer, ulike kategorier av personale, pasientorganisasjoner og operativ og administrativ ledelse.
En første vurdering viser at foresatte generelt setter høy verdi på nettbrettet. Flertallet bruker det mye etter hjemkomsten fra sykehuset og føler at det gir trygghet i omsorgen for barnet hjemme. Hovedfordelene er muligheten til å bestemme tidspunkt for å stille spørsmål og enkelt kunne kommunisere med NHV-enheten med bilder, filmer og diskusjoner. Ulempene inkluderer å vente på svar fra personalet og noen tekniske problemer. Vi ser også at den enkeltes tillit til teknologi og evne til å assimilere omsorg gjennom digital teknologi («e-healthliteracy») er knyttet til sosioøkonomiske faktorer og at dette påvirker bruken av nettbrettet.
Det er viktig å fremskynde rotasjonen av forskningsresultater, styrke digitale sikkerhetsnivåer og samle bevis på betydningen av e-helse for pasienten og omsorgsorganisasjonen. Vi ønsker å kunne utveksle og forankre forskningsresultater og erfaringer med andre forskere, forvaltninger og myndigheter innenfor rammen av et nasjonalt råd. Involvering av pasienter i ulike aldre og deres pårørende er også avgjørende for å oppnå god utvikling.
Lakartidningen.se
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»