FREDSKAPER
For 16 år siden, i januar 2006, da vi var talsmann for huset, organiserte vi en global tverrreligiøs dialog her i Manila, som ble deltatt av ledere for regjeringen, parlamentet, universitetene, sivilsamfunnet. , religions- og trosbaserte organisasjoner i Asia-Stillehavsregionen. , på vår ydmyke invitasjon.
Blant de politiske lederne fra Asia og det internasjonale samfunnet som talte til konferansen den gang var president Gloria Macapagal-Arroyo, tidligere president Fidel V. Ramos, president Jose Ma. Aznar i Spania, statsminister belgiske Wilfred Martens, Norges statsminister Kjell Magne Bondevik, det italienske parlamentets speaker Ferdinando Casini og senator Mushahid Hussain Sayed fra Pakistan.
Vi var med på å lansere i FN (FN) i november 2004 konseptet og praksisen med interreligiøs dialog som et middel til å hjelpe til med å løse politisk-religiøse konflikter, styrke religiøse moderater og isolere de som forfekter terrorisme og voldelig ekstremisme i religionens navn. . Interreligiøs dialog støtter en global kultur for fred og gjensidig forståelse.
Et filippinsk-ledet initiativ, den interreligiøse dialogen ble godkjent av FNs generalforsamling i løpet av juleferien i desember 2005. Det var en stor seier for Filippinene i internasjonalt diplomati og vårt lands anerkjente bidrag til å fremme verdensfredens sak. Siden den gang har ikke bare FN og individuelle regjeringer, men også sivilsamfunnsgrupper organisert disse dialogene på lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.
For å institusjonalisere den interreligiøse dialogen, foreslo vi også opprettelsen av et interreligiøst råd i FN eller i det minste en «enhet» som skal etableres i FN-systemet hvis spesifikke ansvar ville være å organisere, koordinere og systematisk føre tilsyn med interreligiøse dialoger, samt å evaluere effektiviteten deres. Vi var delvis vellykket fordi det nå er et «fokuspunkt» for interreligiøs dialog på kontoret til FNs generalsekretær.
Mye tidligere, som formann i huset, husker vi at vi talte til FNs sikkerhetsråd og reiste lange avstander – møtte forskjellige politiske, parlamentariske og religiøse ledere og holdt tale på internasjonale konferanser – for å kampanje og oppmuntre støtte til interreligiøs dialog.
I november 2003, under president Gloria Macapagal-Arroyos statsbesøk i Washington, diskuterte vi ideen om interreligiøs dialog med president George W. Bush, utenriksminister Colin Powell og rådmann for nasjonal sikkerhet Condoleeza Rice da president Arroyo og vi snakket med dem i det ovale kontoret i Det hvite hus.
Vi hadde også personlig støtte fra vår gamle venn Jean Ping, daværende president for FNs generalforsamling. Jean Ping tjente sitt elskede land Gabon som utenriksminister, formann for Den afrikanske unions kommisjon og styreleder for Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) da Gabon var medlem av OPEC.
Vi husker at vi ble mottatt av kong Abdullah av Saudi-Arabia ved det kongelige palasset i Jeddah. Den elskede Saudi-kongen regjerte i 10 år, fra 2005 til hans død i 2015. Saudi-Arabia regnes som lederen av sunnimuslimer.
Avdøde kong Abdullah innså mer intenst den globale trusselen om terrorisme og voldelig ekstremisme, ettersom hans rike befinner seg i virvelen til et såkalt «sammenstøt mellom sivilisasjoner». Deretter startet han en serie «interreligiøse dialoger», først i 2008, i den hellige byen Mekka, mellom sunnimuslimske og sjiamuslimske geistlige, deretter i blant annet de vestlige hovedbyene Madrid, Genève og Vatikanet. Vi hadde æren av å tale i dialogene i Madrid og Genève på invitasjon fra Rabitah i Saudi-Arabia og World Muslim League.
Vi møtte også religiøse og politiske ledere fra Iran, som representerer sjiamuslimer, for å fremme interreligiøs, interkulturell og intersivilisatorisk dialog. I Teheran møtte vi blant andre presidentene Mohammad Khatami, Hashemi Rafsanjani og Mahmoud Amadinejad, parlamentets speakere Nategh Nouri, Haddad Adel, Ali Larijani og visepresident Aboutorabi Fard. Vi har også skrevet til den iranske åndelige lederen Ayatollah Ali Khamenei. Iran var partneren til Filippinene da vi lanserte den interreligiøse dialogen i FN, som ble støttet av rundt 50 andre land.
Irans femte president, respekterte statsmann Mohammad Khatami, var også kjent for sitt forslag til «dialog mellom sivilisasjoner» som ble anerkjent av FN i 2001.
Vi minner også ydmykt at da Spanias daværende statsminister José Luis Zapatero og dagens statsminister i Tyrkia, president Recep Tayyip Erdogan begynte å organisere internasjonal gruppeaksjon mot ekstremisme gjennom interkulturell, interreligiøs og intersivilisatorisk dialog, var vi blant de første som snakket om deres vegne og å bringe disse forslagene til FNs korridorer.
Madrid har laget en historisk passende side for «interreligiøs dialog», for en samtale mellom kristenheten og islam. I løpet av deres første 350 år med sameksistens, fra begynnelsen av 800-tallet, hadde Spania vært regionen for deres største kontakter og interaksjoner. Spansk islam beriket både klassisk arabisk sivilisasjon og fremvoksende kristen kultur i Europa. Toledo, den gang den spanske hovedstaden, var det første senteret for overføring gjennom sivilisasjoner av kultur og læring, inkludert den greske og romerske arven som araberne holdt i oversettelse gjennom den mørke middelalderen fra Europa.
Ved å gå inn for interreligiøs dialog har vi alltid understreket at forståelse mellom de store religionene, kulturene og sivilisasjonene er ankerpunktet for en rettferdig og varig verdensfred.
Abonner PÅ DAGLIG NYHETSBREV
KLIKK HER FOR Å REGISTRERE DIG
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»