Matvareprisene har steget kraftig i år. Ikke desto mindre er den føderale regjeringen kritisk til søppelpriser og bøndene vil ha mer penger. Hvor mye er dyrt nok?
Når du handler, ikke glem: Dagligvareprisene er for tiden på vei opp. Ifølge Federal Statistical Office var de i november 4,5 % over nivået året før. Sist, men ikke minst, har kjøtt og meieriprodukter økt betydelig.
Samtidig fordømte landbruksminister Cem Özdemir (De Grønne) «søppelpriser» på landbruksprodukter, og bøndene roper høyt etter mer penger. Hva bør den reelle prisen på mat være?
Priser i Europa
En ting er sikkert: mat og alkoholfrie drikker er betydelig dyrere i enkelte europeiske land enn i Tyskland. Ifølge Federal Office for Food Statistics må sveitserne betale nesten 60 prosent mer, i Norge 45 prosent og i Irland 14 prosent mer.
I andre land som Frankrike (4 %), Østerrike (3 %) eller Italia (1 %) er prisene derimot på samme nivå som i Tyskland. Og i Storbritannia, Nederland, Spania og spesielt i mange land i Øst-Europa er innkjøp enda betydelig billigere. I jakten på «riktig» pris hjelper dette imidlertid lite.
Forbrukernes vilje til å bruke
De tyske forbrukernes vilje til å bruke litt mer på god mat har den siste tiden økt. «På Coronas tid var folk villige til å betale høyere priser for mat og krevde bedre kvalitet,» sa detaljhandelsekspert Robert Kecskes fra markedsundersøkelsesfirmaet GfK ved dpa. En av grunnene til dette er sikkert at det var mer penger i billettluken på grunn av tapte besøk på restauranter, filmer og konserter på grunn av koronaen. Det gjenstår å se om trenden vil fortsette etter pandemien.
Nylig, ifølge Kecskes, har det blitt kjøpt mindre, men bedre kvalitet, i Tyskland. Kjenneren av grenen begrenset imidlertid også: «Det betyr ikke at vi har tilstrekkelige priser, for folk har blitt sosialisert til superbillige kjøttpriser i flere tiår.»
Bøndenes ønsker
President for Farmers Union, Joachim Rukwied, ville nok vært helhjertet enig i dette. Han sa til avisen «Bild» (tirsdag): «Vår mat av høy kvalitet fortjener en høyere pris. Alle skal bidra, fra prosessindustrien til forhandlere til forbrukere. I mellomtiden har den tyske handelsforeningen (HDE) advart om minstepriser. Slik innblanding i frihandel er uforholdsmessig og «sannsynligvis også grunnlovsstridig».
Virkeligheten i kassen
Vi kan imidlertid ikke stole utelukkende på forbrukernes velvilje. «Det kan neppe forventes at problemet kan løses utelukkende ved å forstå forbrukeren», forklarer markedsføringsekspert Ulrich Enneking fra Osnabrück University of Applied Sciences. Professoren viser til en felttest der han testet kundenes vilje til å bruke i det virkelige liv før pandemien brøt ut.
I 18 supermarkeder og lavprisbutikker fikk forbrukerne to måneder med svinekjøttbasert pølse, småbiff og gulasj til å velge mellom en rimelig versjon uten dyrevelferdskrav, dyrt økologisk kjøtt og et godt produkt. -å være dyr i mellomprisen segmentet. Resultat: nesten tre fjerdedeler av kundene foretrakk det billige tilbudet. Selv store skilt som annonserer dyrevelferdstilbudet endret ikke på dette. Så for Enneking er det klart: «Det går ikke uten politiske tiltak – enten det er økonomiske insentiver eller bare forbud.
Den «virkelige kostnaden for mat»
Ifølge en studie av bedriftens IT-spesialist Tobias Gaugler, skal kjøtt, melk og ost faktisk koste mye mer enn det som vanligvis trengs i dag. «Miljøskader er foreløpig ikke inkludert i prisen på mat. I stedet er de en byrde for allmennheten og fremtidige generasjoner», klaget forskeren som jobber ved lederen for bærekraftsvitenskap ved Universitetet i Greifswald i fjor.
Hvis prisene inkluderer konsekvensene av klimagasser produsert under produksjonen, konsekvensene av overgjødsling, energibehov og andre effekter, fant studien at kjøttdeig burde være nesten tre ganger så dyrt; Melk og gouda bør koste nesten det dobbelte.
Å endre priser er en stor utfordring, sa Gaugler. Selvfølgelig kan man forsøke å skru på enkeltskruer: for eksempel å forby salg av mat til rabatterte priser eller senke merverdiavgiften for økologiske produkter. Men faktisk handler det om å tørre å ta et stort sprang.
En modell for utfasing av kull
For å gjøre dette må vi først avklare hvor samfunnet er på vei: dyrevelferd, bevaring av miljøet, produksjonsforholdene i opprinnelseslandene for kaffe eller bananer, men også hvordan vi skal håndtere sosiale aspekter en økning i matvareprisene. i Tyskland. Et annet viktig spørsmål er om helseeffekter av mat bør tas med i prissettingen, slik tilfellet er med tobakk.
Til syvende og sist er det nødvendig med en endring i ernæring og landbruk, men det må skje uten plutselige forstyrrelser, sa Gaugler. Det ville vært gjennomførbart i hans øyne. Kanskje utfasing av kull kan være en modell.
dpa
urn: newsml: dpa.com: 20090101: 211228-99-525680 / 4
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»