Under sin første utenlandsreise til Litauen forsikret den føderale forsvarsminister Christine Lambrecht (SPD) de baltiske statene om tysk solidaritet i møte med spenningene med Russland.
«Vi er resolutt på siden av våre partnere og venner,» sa ministeren søndag på en pressekonferanse med hennes litauiske kollega Arvydas Anusauskas.
«Situasjonen i Ukraina er svært alvorlig, og jeg kan forstå bekymringene til våre baltiske allierte og forstå når man føler seg truet.» «Troverdig avskrekking» mot Russland, krevde Lambrecht. To av de tre baltiske statene – Latvia og Estland – grenser direkte til Russland.
[Wenn Sie alle aktuellen Nachrichten live auf Ihr Handy haben wollen, empfehlen wir Ihnen unsere App, die Sie hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen können.]
Regjeringene så også deres sikkerhet truet etter Moskvas annektering av Krim, og det er grunnen til at NATOs Enhanced Forward Presence (EFP) ble opprettet for nesten fem år siden. Tidlig i 2017 begynte Forsvarsalliansen å flytte tropper til de baltiske statene og Polen.
Lambrecht har nå besøkt medlemmer av Bundeswehr som tjener i EFP-misjonen. Kampgruppene til de fire NATO-landene består hver av rundt tusen tropper.
Tyskland tok ledelsen av foreningen i Litauen, som også inkluderer nødetater fra Belgia, Island, Nederland, Norge og Tsjekkia. Det er for tiden rundt 500 medlemmer av de væpnede styrkene i styrken.
Før avreise til Litauen talte Lambrecht for tøffere sanksjoner mot Russlands president Vladimir Putin i den ukrainske konflikten. «Vi må nå målrette Putin og miljøet hans,» sa Lambrecht i «Bild am Sonntag».
De «ansvarlige for aggresjonen» bør føle «personlige konsekvenser», «for eksempel av at de ikke lenger kan handle på Champs Élysées i Paris».
Gitt en massiv utplassering av russiske tropper på grensen til Ukraina, er det frykt for at Moskva kan angripe nabolandet. G7 og EU truer Russland med «massive konsekvenser» ved et angrep.
Ifølge en pressemelding vurderer NATO å forsterke sine egne tropper i den østlige delen av allianseområdet på grunn av de russiske troppebevegelsene. Som «Spiegel» rapporterte på lørdag, foreslo NATOs øverstkommanderende nylig under en videosvitsj at NATOs tilstedeværelse i Romania og Bulgaria skal styrkes betydelig som en del av oppdraget for å styrke fremre tilstedeværelse, tilsvarende det i de baltiske statene og Polen.
Den amerikanske generalen Tod Wolters krevde at NATO opprettet sine egne kontingenter på rundt 1500 i Bulgaria og Romania, så vel som i de baltiske landene, for å øve med hærene og i nødstilfeller tjene som et «brohode». . for ytterligere forsterkning.
Ifølge «Spiegel» sa flere NATO-diplomater at forslaget vil bli diskutert på neste NATOs forsvarsministermøte, og dersom en avtale blir oppnådd, kan det avgjøres på toppmøtet NATO i Madrid i slutten av juni. Offisielt ønsket ikke NATO å bekrefte interne betraktninger som svar på en forespørsel fra «Spiegel». (AFP)
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»