Kanskje ble de tiltrukket av Disneys Frost, men han har ikke handlingen til felles med HC Andersens modell. Personlig elsket jeg historien hennes om den modige jenta Gerda som trosset så mange farer for å befri lille Kaj fra snødronningens frosne grep. Som en annen barndomsfavoritt, «Prince Hat Under the Earth», er hun for en gangs skyld jenta som skal ut i verden for å kjempe mot troll.
Anelia Kadieva Jonsson, debuterer her som operalibrettist hadde han ideen. I hans rimede tekster har Snødronningen og Kaj hatt mer plass enn HCA. Og gitt muligheten til tilsvarende nybegynner komponist Benjamin Staern å male med en stor pensel med iskalde farger. Deres opera debuterte for fem år siden på Malmö Opera og Stockholm Royal Opera bruker den luksuriøse produksjonen mer eller mindre direkte, inkludert de tre hovedrollene.
Fremfor alt er jeg glad i Gerda i den varme og vittige tolkningen av ålandssopran Frida Johansson. Med den strålende tenoren Kaj av Wiktor Sundqvist blir de et overbevisende barnepar. Susanna Stern (ikke relatert til Benjamin Staern) gjør en pompøs og farlig snødronning.
Musikken er like fargerik og fantasifull som en suggestiv og leken scenografi. Staern trekker frem en rekke referanser fra renessansens madrigal til hardrock for inspirasjon, men resultatet føles gjennomtenkt og personlig. Jonssons tekst er ambisiøst rimet men språklig avviket mellom arkaiske og moderne ordvalg. Selv en tøddel humor mangler.
Tredje debutopera i denne sammenhengen er dirigent Cathrine Winnes, som holder Staerns rike partitur i et stramt, men litt hardt.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»