En teknologi som holder norske fjorder isfrie om vinteren kan bidra til å forhindre ødeleggende orkaner i Mexicogolfen i fremtiden, mener et norsk selskap nå støttet av en uavhengig studie.
Tenk på dette stormfulle scenariet: Det er en varm, fuktig sommer i Louisiana på midten av 1920-tallet. Meteorologer holder øye med en tropisk depresjon som dannes i Atlanterhavet utenfor kysten av Puerto Rico. Det er bare litt regn og vind så langt, men havet er varmt nær Cuba, rett i stormens spådde bane, med over 80 grader Fahrenheit (27 grader Celsius), og varme virvler virvler over Mexicogolfen. . Datamodeller advarer om at stormen kan bli en kategori 4-orkan når den når New Orleans.
Men denne gangen er noen lokalbefolkning moderat optimistiske. En flåte av tankbiler med kraftige kompressorer og et intrikat system av perforerte rør er på vei til Cuba for å teste en oppfinnelse nordmenn har brukt i flere tiår for å forhindre at fjordene fryser om vinteren.
Noen innbyggere er fortsatt skeptiske, og klager over at pengene som ble investert i det norske stuntet i stedet burde vært øremerket for å forsterke slusene. Datasimuleringer og småskala-eksperimenter har imidlertid vist lovende resultater.
I slekt: 10 ødeleggende tegn på klimaendringer som satellitter kan se fra verdensrommet
Dette er selvfølgelig bare en visjon, foreslått av et selskap som heter OceanTherm og dets administrerende direktør, dataingeniør og tidligere ubåtoffiser Olav Hollingsaeter.
Den aktuelle teknologien kalles et bobletelt og har som formål å blande kaldt vann på opptil 150 meters dyp med varmt, fløyelsmykt overflatevann. En senking av temperaturen på noen få grader er nok til å frata en tropisk storm av drivstoff og hindre den i å få styrke.
En fersk studie fra det uavhengige norske forskningsinstituttet SINTEF viste at en 30 kilometer lang boblegardin som går ned til en dybde på 100 meter, ville kjøle overflatevannet til 27 grader C. ) 5 grader F. Studien baserte seg på datamodellering ved bruk av ekte havdata fra US National Atmospheric and Oceanic Administration (NOAA) og World Ocean Atlas, kombinert med klimatologiske og atmosfæriske datasett fra European Forecasting Center midttidsværrapporter, OceanTherm-representanter skrev i en uttalelse sendt på e-post.
Teknologien slipper ganske enkelt luft fra den nedsenkede rørledningen. Når boblene stiger, løfter de det kalde vannet fra dypet og blander det med det varmere vannet over. Naturlige havstrømmer spredte deretter det avkjølte vannet over et bredere strøk av havet. Studien viste at etter 48 timer med «bobling» ville effekten være målbar på et område på 19 x 55 miles (30 x 90 km).
«Vi ble overrasket over de sterke bevisene som kom fra datasimuleringer som støtter arbeidshypotesen til OceanTherm-konseptet,» sa Paal Skjetne, seniorforsker ved SINTEF, i uttalelsen.
Resultatene er en stor oppmuntring for Hollingsaeter, som siden 2005 har lekt med ideen om å temme orkaner med vannbobler.
«Datamodeller av havet har vist fantastiske resultater,» sa Hollingsaeter til Space.com. «Nå vil vi gjerne gjøre en demonstrasjon i liten skala, bare halvannen kilometer [0.9 miles] et stort bobletelt et sted i Mexicogolfen, for å demonstrere effekten vi så i modellene.»
Å sette det eksperimentelle overflatevannet til 80 grader F ble ikke gjort tilfeldig – det er vanntemperaturene som orkaner trives ved. De fleste av de ødeleggende orkanene de siste tiårene, inkludert Catherine i 2005, Harvey i 2017 og Ida i 2021, styrket under kryssingen av hot spots og varme virvler i Det karibiske hav og Mexicogulfen, sa Hollingsaeter.
«Orkanen Harvey var bare en tropisk depresjon før den traff et veldig varmt område, og deretter utviklet den seg veldig raskt til en kategori 4-orkan,» sa Hollingsaeter. «Og det gjør Katrina også. Så vi tror at hvis vi målretter mot disse varme punktene, disse varme kjernevirvlene, før de tropiske stormene kommer, kan vi forhindre ytterligere eskalering til ødeleggende orkaner.»
Hollingsaeter anslår at det vil koste rundt 350 millioner dollar per orkansesong å kjøre en så varm virvelpatrulje. Til sammenligning kostet skaden forårsaket av Katrina i 2005 nesten 180 milliarder dollar i dag og skaden til orkanen Ida i august 65 milliarder dollar. ifølge NOAA.
«Det er ingen måte å stoppe en kategori 4-orkan,» sa Hollingsaeter. — Vi må gjøre det når de fortsatt er små og relativt svake.
Før en slik løsning implementeres, bør selskapet demonstrere at nedkjøling av vannet ikke skader livet i havet. Men Hollingsaeter er ikke så bekymret. «Vi får bare temperaturen ned til et normalt nivå fordi den er for høy til å begynne med,» sa han. «Vi har brukt bobletelt i Norge i årevis og det har ikke vært noen negative effekter på livet i havet.»
Faktisk, la han til, er selskapet i samtaler med dyrelivsorganisasjoner som er interessert i å teste bobletelt som en måte å avkjøle overoppheting. korallrev.
«Dette er et problem med korallrev rundt om i verden,» sa Hollingsaeter. «Korallene dør fordi temperaturen er for høy, over 29 grader Celsius [84 degrees F].»
Hollingsaeter la til at bobletelt-ideen får mye støtte blant oljeselskaper som driver rigger i Mexicogolfen. Interessen er ikke overraskende. Orkanen Ida i år har det forstyrret oljeproduksjonen i Mexicogolfen i flere uker, og skade på noen borerigger og prosessanlegg har resultert i oljesøl. I kjølvannet av stormen har det også dukket opp rapporter om dusinvis av fugler funnet dekket av råolje.
OceanTherms teknologi ser ufarlig og enkel ut. Imidlertid forsøk på å kontrollere været og klimaet, kjent som geoengineering, vekker ofte kontrovers. Imidlertid med fremgang Klima forandringer, orkaner blir sterkere og hyppigere.
Orkansesongen 2021 var den tredje verste i registrert historie, bak 2020 og 2015, nummer to NOAA. Og med verden fortsatt bare foreløpig på vei for å redusere varmeutslipp drivhusgasser og dermed motvirke global oppvarming, kan visjoner som de av OceanTherm snart inspirere bredere offentlig interesse.
Følg Tereza Pultarova på Twitter @TerezaPultarova. Følg oss på Twitter @Spacedotcom og gå Facebook.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»