Langrennsguide i Härjedalen.

I Härjedalen er snøen dyp og skogen pudret med hvitt. Her er en perle av landsbyer med skianlegg. Vi setter kursen vestover mot Tänndalen som har både nye og gamle hus hvor skifølelsen sitter i veggene. Høyfjellshotellet Skarvruet ligger i 850 meters høyde, helt isolert og i høyden. Her bor gjestene i første etasje med utsikt over fjellene. Noen få trinn ned i lobbyen blir vi møtt av en varm atmosfære med myke sofaer og åpen peis.

– Vi ønsker å skape en tidløs atmosfære. En gammeldags følelse, men med moderne stukkatur, forklarer Petra Krusell på familiedrevne Hotel Skarvruet.

Den ble bygget på begynnelsen av 1940-tallet og har blitt ombygd opp gjennom årene – det siste tilskuddet er en glassveranda med utsikt over fjellene. Det er også nytt at anlegget er blitt en bakkestasjon for den svenske turistforeningen. En rasteplass for skiløpere, hvor noen kan ta en lang tur nordover med flere stopp på vei til de høyeste Helags i Härjedalen, hvor det også er en fjellstasjon.

Petra Krusell konstaterer at dagens besøkende ønsker å slappe av og sosialisere seg når de har fri.

– Vi ser at gjestene liker å spille brettspill og sitte ved bålet og prate. Det er en jevn, stressfri atmosfære, sier hun.

Vi gleder oss til å kose oss ved peisen, men først skal vi ut i skibakken. For en følelse å sykle på nylig kartlagte spor med skarpe kanter og et fint underlag med Manchester-mønstre for skateboardere. Totalt 300 km preparerte langrennsløyper går mellom flere steder i Funäsfjällen, som er samlenavnet for regionen. Vi går på ski i fjellsiden mot Tänndalen i en stadig sparsommere skog. Tvers over dalen ligger Rödfjället, moskusens land. En vill flokk lever på grensen til Norge og om vinteren finnes den vanligvis på svensk side. Alle som ser ville dyr på skituren bør holde en trygg avstand på 200 meter. Vi ser ikke moskus, men hører en rype rasle litt i skogen.

Skiløypene fører høyere og høyere opp i fjellet med vridd bjørketrær. Foret er fint med noen minusgrader og skiene glir fort. På det høyeste punktet er utsikten mot Hamrafjället. Det er rolig og fredelig, en følelse av fred setter inn.

Det er veldig godt med middag etter besøket. Vi får servert en smakfull souvagryte med lettsaltet og røkt reinkjøtt, poteter og kantareller. Dagen etter blir det en utflukt langs merket sti som tar oss til fjellplatået. Vi går så enkelt opp fjellet til Malmbäcksstugan ved foten av Lill-Skarven. Et fint sted å hvile og helle en kopp varm sjokolade fra termosen. Etter pausen senker mørket seg denne grå dagen og kalde kinn vender vi tilbake til Skarvruet.

De som ønsker å ta en lengre dagstur går noen kilometer nordover i skibakken ved siden av Skarven-toppene til Bruksvallarna eller Ramundberget, og tar skibussen tilbake. I Ramundberget er det også varierte løyper – fra lange carvingløyper til tynt voksende fjellbjørkeskog for offpistekjøring. I stor høyde i den koselige restauranten Tusen i åssiden kan skiløpere nyte solsengene ute eller inne i hyttas varme med panoramautsikt i alle retninger. Raffinert slalåm er også tilgjengelig på Funäsdalsberget, som med sine 350 høydemeter byr på lange bakker, bratte partier og morsom skikjøring i skogen. Fjellet stikker ut like utenfor landsbyen Funäsdalen som er komfortabel med restauranter og hoteller.

Midt i Härjedalen ligger den skjulte perlen av landskapet. Sonfjället reiser seg som en hvit vulkantopp sør for Hede. Det er som å sette av gårde for å oppdage et eventyrland allerede ved foten av fjellet der det tidligere fjelltilfluktsstedet og gården Nysätern ønsker oss velkommen. Noen sosiale og hårete geiter med fippskjegg hilser nysgjerrig på oss og vil gjerne følge oss inn i hovedbygningen.

– Vi drømte om å bo i sommerhytte og har allerede lånt dyr og sommerhytter. Nå var det tid for noe for seg selv, sier Marika Kaspergård og Pecka Persson, som har drevet fjellgården i noen år.

Det er to hester fra Nord-Sverige på gården, og paret pleier å ta bondeturer til markedet på Røros, Norge – en tradisjon fra 1800-tallet da bønder reiste med hest og slede for å bytte varer under markedet. På fjellgården kan du booke hytter og spise. Vi hamstrer med vafler ved peisen og drar så på en dagstur på truger. Vinterstien slynger seg gjennom en gammel skog med knudrete trær og fortsetter opp til barfjellet. Järvspår tegner linjer i hvitt og vi ser foran oss hvordan dyret har avansert med sin buede stil. Det er mye jerv i området og også bjørn. Sonfjället ble nasjonalpark i 1909 for å bevare bjørnebestanden. Nå er det mye bamser i området, om sommeren arrangeres bjørnetitting med guide. Vi løper med truger i en skråning med dyp snø. Det er en god treningsøkt og veldig gøy.

– En smart måte å komme seg rundt på, lett å gå i skogen og i bakker, forklarer fotograf Linda.

Vi møter noen karer som er på vei til Sododalen for å ta en tur til toppen. De sklir raskt i skitur, for oss i truger er den lengre. Men vi elsker å lete etter dyr og se hvordan rypene etterlot seg vakre vingespor i snøen. Turen avsluttes så på kvelden med badstue og en dukkert i den månelyse snøen.

Fra Sonfjället er det bare 30 km innover til Vemdalsfjällen med Härjedalen og landets største alpinområde. De siste årene er det bygget flere nye skiheiser og løyper og ved Skalspasset er det et helt nytt område med seks seters stolheis.

Det er også flotte tur- og langrennsmuligheter i Vemdalsfjällen, som ligger på grensen mellom Härjedalen og Jämtland. I Storhogna ligger det gamle høyfjellshotellet. Etter en kald og snørik dag er grøntområdet på hotellets frodige veranda en innbydende kontrast. På restauranten står ofte rein, elg, regnbuelaks, røye, multebær og lokale oster på trerettersmenyen som serveres på kvelden.

Spaet tilbyr alle mulige behandlinger. Her kan du tilbringe en hel dag med lunsj og nyte stemningen i regnskogen og svømmebassengene.

Et must er skituren fra Storhogna til den koselige Sameboligen i underkant av fire kilometer opp på fjellet som er både kafé og vaffelstue. På den vindfulle dagen vi besøkte hytten, var vi de eneste gjestene og nøt virkelig de sprø vaflene med lokalplukkede bjørnebær og luftig pisket krem. Fra kjøkkenet var det ikke mulig å utelukke hvordan kvinnen på bred dialekt beskrev en krangel som endte med «blauauga» (blått øye). Dialekten snakkes i den nærliggende byen Börtnan, ble vi fortalt, kjent av værmeldinger som et skikkelig kaldt hull.

Vil du ta en kaffe og oppdage fjellplatået, men spare energi eller tolke, kommer veslingen til den samiske residensen. Hytta har et begrenset antall plasser, så på tøffe dager kan du ikke sitte ute kan gjestene vente ute på en ledig plass – så ta med varme klær.

Det er også mulig å ta Snöpendeln-bussen til Vemdalsskalet for å vandre, ned eller gå på tur. Den siste dagen tar vi en solrik skitur og på ettermiddagen går solen tungt ned over fjellverdenen, himmelen over vakre Härjedalen blir mer og mer oransje og skogens skygger skifter fra blå i mørket. Med slitne bein tok vi noen siste svinger på den nervøse veien til Björnrike.