Hvem er Frances Haugen? Den tidligere innsideren skaper for tiden globale overskrifter med Facebook-avsløringer. Bak dette står en kvinne som har presset på for endring innenfra i årevis. Da Frances Haugens anrop ble uhørt, ble det offentlig. Alessandro Fanta skriver i portrettet av varslerens personlige historie at han ønsker å gjøre det bedre.
Tyskland, din digitalisering
Hvorvidt Tyskland trenger et digitalt departement var et kontroversielt spørsmål under valgkampen. Nå er trolig avgjørelsen tatt. Og nei. Hvis du vil lese det lengre svaret, finner du det i artikkelen av Franziska Rau.
Hvem trenger absolutt ikke å gjøre noe bedre? Vel Jens Spahn. For Jens Spahn mener at det ikke er Jens Spahn, men databeskyttelse, som er årsaken til ikke-digitaliseringen av helsevesenet. Og at Jens Spahn generelt sett var en utmerket helseminister. «Denne frekkheten er vanskelig å bære,» kommenterer han Jana Ballweber.
Andi Scheuer og Doro Bär lanserer en app – IT-eksperter: inne «faller nesten fra stolen av latter». Men det er ikke så morsomt det samferdselsministeren og hans partikollega har kommet med mot alle advarsler. Hvorfor ID-lommebok-appen ikke bare var nok en fiasko for Andi Scheuer, men også en med en kunngjøring, kan du lese i artikkelen av Markus Reuter Og Alessandro Fanta.
«Du vil ikke alltid ha en kalkulator med deg.» Favorittordtaket til alle mattelærere – helt til det ikke fantes smarttelefoner. Men den digitale lommekniven kan gjøre enda mer: ta fingeravtrykk, for eksempel. Flott! I hvert fall for politistyrken i Hamburg, som nå gjør folk mobile – slik ser en skikkelig digitaliseringshit ut, Jens. Du kan lese i artikkelen med hvilke funksjoner som fungerer mobiltelefoner og om de kan brukes privat Franziska Rau.
Lov og lovlighet
Noen ganger trenger man ikke være digital i det hele tatt for å bli kvitt digitaliseringens utskeielser. Köln regionale domstol har nå dømt en pensjonist for fildeling som siste utvei, selv om han hevdet at han ikke engang hadde en PC. Ansvaret for forstyrrelser skulle faktisk ha opphørt i 2017. Siden den gang er ikke lenger hotspot-operatører ansvarlige for ulovlig brukeratferd. Christina Braun skriver hvorfor dommen betyr mer usikkerhet for alle som liker å dele sitt WiFi.
I NRW håper man derimot å hindre retten til å demonstrere før det blir lov. Den planlagte forsamlingsloven kan sterkt begrense retten til å protestere. Men ikke med Köln: Tusenvis av mennesker protesterte mot planene i det som nå er den tredje store demonstrasjonen. Ettersom godkjenningen av loven fortsetter å bli forsinket, er det håp om at prosjektet kan bli suspendert, melder han Markus Reuter.
«Ingen forbrytelse, ingen lovløs straff» («No crime, no punishment without law») – dette er det såkalte legalitetsprinsippet i rettsvitenskap. Med andre ord: det som ikke er slått fast som ulovlig før forbrytelsen forblir ustraffet. Men hva om en forbrytelse bare mistenkes? For å forfølge trusler som fortsatt kan oppstå, har det føderale innenriksdepartementet innført begrepet «farlig». Nå bør den kontroversielle definisjonen også gjelde på EU-nivå, som f.eks Matthias Monroy rapportert.
Apropos droner og morderroboter
Andre nyheter fra EU: For første gang flyr droner ombord med redningsutstyr på vegne av et EU-byrå. I stedet for å redde mennesker i nød, kunne Frontex som før kontakte kystvaktene i land som Libya og Tyrkia. De misbruker derfor sannsynligvis teknologien som faktisk er nyttig på åpent hav for tilbaketrekninger i strid med internasjonal lov. Du kan lese hva som ligger bak denne frykten i artikkelen av Matthias Monroy.
Mens noen maskiner kan redde mennesker, er det for andre klart: «Å la maskiner ta en ukontrollert avgjørelse mellom liv og død er et angrep på menneskeverdet». En tredjedel av alle stater krever at autonome våpensystemer skal reguleres av internasjonal lov, mens andre land prøver å bremse denne reguleringen og utvikler selv drapsroboter. Markus Reuter skriver om en kampanje der mer enn 180 frivillige organisasjoner nå ønsker å drive lobbyvirksomhet mot selvmordsvåpen.
Til og med Constance Kurz dokumenterer et åpent brev denne uken rettet mot autonome våpensystemer. 62 forskere fra feltene robotikk, kunstig intelligens og informatikk ber den fremtidige føderale regjeringen om å forby drapsroboter internasjonalt. En kontrakt bør etablere et spesifikt mål for autonom ammunisjonshåndtering, som også krever opprettholdelse av ekte menneskelig kontroll under utplasseringen av våpensystemer som vil bli utviklet i fremtiden.
Du rapporterer pro databeskyttelse og en dårlig idé
Revisjon er også hensiktsmessig når det gjelder databeskyttelse. Dette ble sist lagt merke til av den britiske tilsynsmyndigheten for databeskyttelse. Dette sikret at det britiske selskapet Tamoco ikke lenger vil følge smarttelefoner i EU i fremtiden. Norske reportere hadde tidligere demonstrert hvordan bevegelsesmønstre kan spores og personer identifiseres ved navn ved hjelp av data som angivelig er anonymisert av datamegleren. Nordmenn kjøpte lokasjonsdata fra Tamoco til dette formålet. Chris Köver rangerer hendelsen rundt den britiske datahandleren.
NSO-gruppen er også under observasjon. I USA telles trojanske hesteselskaper. Det amerikanske handelsdepartementet mener at alle som utvikler «ondsinnede overvåkingsverktøy» er upålitelige. Da havner israelske trojanske hesteselskaper NSO og Candiru på en sanksjonsliste, noe som betyr at amerikanske selskaper ikke lenger har lov til å selge teknologi til dem, melder han. Markus Reuter.
Nå lommen til en naken budbringer. Med Signal har dette ikke vært vellykket før: Hvis du så vidt lagrer dataene fra kontoene dine, kan du også utstede et tilsvarende lite beløp. En amerikansk domstol ba om omfattende informasjon om en: n bruker: i Signal messenger-appen, inkludert den vedlagte taushetsplikten. Hvordan Signal klarte å komme rundt dette og hva selskapet har å si om saksrapportene Tomas Rudl.
Apple har også funnet ut av dette og har nylig stoppet planene for skanning på klientsiden, det automatiserte søket etter innhold på brukernes sluttenheter. Spørsmålet om chatkontroll er ikke utelukket: EU-kommisjonen har åpenbart ingen forbindelse med databeskyttelse og derfor den samme farlige ideen. Nå vil han bekjempe spredningen av barnemishandlingsrepresentasjoner også med CSS. Svar på de viktigste spørsmålene om emnet Tomas Rudl Og Markus Reutersom også kommenterer hvorfor dette angrepet på personvernet vårt er en dårlig idé.
Presse: frihet, privilegier, skandaler
Legge ut et bilde av den kjente «napalm-jenta» fra Vietnamkrigen? Ikke med Facebook. Selskapet fjerner selv journalistisk innhold i betydningen det mye kritiserte «forbudet mot nakenhet og brystvorter» (og må noen ganger gjenopprette dem etter en offentlig debatt). Facebook og YouTube sletter ofte innlegg uten grunn. EU kan snart forby dette i den planlagte digitale tjenesteloven etter press fra redaksjonslobbyen. Eksperter advarer imidlertid om at denne planen kan komplisere kampen mot desinformasjon. Alessandro Fanta fremhever fordeler og ulemper ved privilegiene til digital utskrift.
Uansett, Facebook ønsker absolutt ikke å slette alle unøyaktige rapporter umiddelbart: Spørsmålet er hvem som spiller kortene. For eksempel meldingen «Facebook deaktiverer ansiktsgjenkjenning». En flott tittel, mente media i Europa. Det mest treffende vil imidlertid være: «Facebook fortsetter å jobbe med ansiktsgjenkjenning». Sebastian Meineck kommenterer seieren til selskapets PR-avdeling og hvorfor selve nyheten er mindre positiv.
I Hviterussland er det derimot et spørsmål om restriksjoner fra statens side. Alle som sitter i et glasshus bør ikke kaste nettverksblokker, selv om dette prinsippet ikke gjelder i den autoritært ledede staten, ikke overraskende. Myndighetene har blokkert Deutsche Welles nettilgang her. Årsaken er angivelig spredning av ekstremistisk materiale. Reportere uten grenser snakker om «vilkårlig innblanding i pressefriheten», skriver han Christina Braun.
Foreslår du linker for dobbeltdrap? Fotografere soldater på en nakenfest? Sende rasisme direkte? Ja eh! Østerrikske tabloid Oe24 får BILD til å se gammel ut. Fuglen – eller kansleren? – nylig falt mediet med angivelig manipulerte valgmålinger. Mens Sebastian kort trakk seg, kan OE24 forvente en kontrakt med Google som vil garantere den amerikanske gruppen «innhold av høy kvalitet» for appene. Google ser ikke ut til å bry seg om at mediet nylig har vært i sentrum av en politisk skandale. Eller gjør det? Svaret har Alessandro Fanta.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»