«Jeg ser en mentalt ustabil person»

Onsdag kvelds Kongsberg-handling, der fem personer ble drept og tre såret, utløste entusiastiske ytringer i sosiale medier både blant jihadister og kjente høyreekstreme.

Det sier direktøren for den relativt nye enheten ved Universitetet i Oslo, C-Rex, Senter for forskning på ekstremisme, professor Tore Bjørgo.

– Vi vet også at han (den 37 år gamle fangen, red.anm.) ble kysset på sosiale nettverk i høyreekstreme miljøer. Vi har folk på C-Rex som følger med på hva som skjer i disse gruppene. Det vi har sett i jihadistforaene er den mer nølende og lite entusiastiske mottakelsen. Så ideologien her kan være ubetydelig, og det er ikke overraskende for oss som følger faget, sier Tore Bjørgo.

C-Rex innviet i 2016, er finansiert av Norges forskningsråd og kan sees på som en opplevd mangel på kompetanse om radikalisering på høyresiden etter Anders Behring Breiviks terrorangrep på Utøya og i regjeringskvartalet for ti år siden.

C-Rex-leder Tore Bjørgo minner om at Norge det siste tiåret har sett to store handlinger fra ytre høyre i Kongsberg, som kan være inspirert av militant islamisme. I tillegg har det vært noen få anledninger da planer fra islamistiske miljøer har kommet frem, men som ikke har blitt gjennomført.

– Det som har skjedd nå i Kongsberg er det første dødelige angrepet som på noen måte kan knyttes til en mulig jihadistisk bakgrunn. Men vi vet ikke ennå om det har noe med saken å gjøre, egentlig, sier Bjørgo til DN.

Om PSTs uttalelse om at handlingen «fremstår som en terrorhandling», uttaler han:

– De er også klare på at motivet ikke er avklart. Det ser ut til å være mye psykiatri i denne saken, og vi vet fra internasjonal forskning at blant de s.k. ensomme skuespillere, ensomme ulver, er det psykiske problemer i omtrent halvparten av tilfellene.

Når det gjelder den 37 år gamle mannen i Kongsbergs kontakter med den lokale moskeen og at han sa han konverterte til islam etter en «åpenbaring», undrer lederen av C-Rex.

– Har han hatt noen kontakt med islamistiske militante de siste årene? Vi vet ikke. Men det er nok hovedtemaet i PST nå. Det er tydelig at han er en psykisk ustabil person. Men vi vet ikke hva som motiverte voldshandlingene.

Et lignende resonnement for hans forskerkollega Sondre Lindahl, doktor i freds- og konfliktforskning ved Universitetet i Østfold med spesialisering i terrorisme. Etter å ha deltatt i filmen Espen Andersen Brathen la ut på Youtube 2017 og snakket om sin konvertering der, sier Lindahl:

– Jeg ser en person i krise, ingen kan se ham og tror han er en seriøs, ortodoks, fundamentalistisk muslim. Jeg ser for meg at han så filmer på Internett og ble revet med av retorikken. Men hvis det er terrorisme, så venter jeg på noe mer.

Sondre Lindahl sammenligner med eksemplet til Brenton Tarrant som publiserte et manifest om at han i 2019 skjøt og drepte 51 mennesker i Christchurch, New Zealand.

– Det har vi ikke her. Og så kjenner vi historien hans, at han droppet ut av skolen og åpenbart har store psykiske problemer. Jeg ville vært på vakt mot begrepet terror.

Var det feil av PST å si som de gjorde?

– Basert på den informasjonen vi har i dag, er jeg kritisk til at PST kom så raskt ut med sin kategorisering. Det lokale politiet hadde mer is i magen. Det var en god vei.

Bare fordi en person konverterer til en annen religion, fører ikke i seg selv til en tendens til voldshandlinger, sier Sondre Lindahl.

– Men vi kan tenke oss at for en person som allerede har ekstreme tanker, kan det å knytte seg til en religion oppleves som legitimerende og betryggende.