Hvorfor media har lov til å støtte politiske kandidater

WASHINGTON — Når valgsesongen blir varm, kan du legge merke til at noen medier eller aviser går opp for å offentlig støtte politiske kandidater. Det er en langvarig tradisjon for noen, som New York Times, mens andre nekter å delta helt. Men hvorfor er dette tillatt og hva er reglene rundt disse omtalene?

La oss bryte ned regelverket og hva disse påtegningene faktisk betyr.

I USA beskytter First Amendment ytrings- og pressefriheten, og gir medier rett til å uttrykke redaksjonelle meninger, inkludert støtte til politiske kandidater. Denne friheten lar aviser og andre medier veie inn i saker og kandidater som de mener passer best med deres redaksjonelle verdier eller best tjener allmennhetens interesse. Nøkkelen her er at disse påtegningene er redaksjonelle meninger snarere enn direkte bidrag til en kampanje eller politiske handlinger.

Støtte til kandidater er spesielt vanlig i aviser med meningsseksjoner. Når de utsteder påtegninger, tar de ofte sikte på å oppmuntre til informert stemmegivning ved å presentere en kandidat som de mener vil være best i stand til å lede på sentrale spørsmål som berører leserne deres.

Å støtte en kandidat betyr ikke at media driver kampanje for dem. Nyhetsorganisasjoner som støtter kandidater er fortsatt juridisk forpliktet til å opprettholde journalistisk etikk, med mål om å gi rettferdig og upartisk dekning. For eksempel, bare fordi The New York Times støtter en kandidat, betyr det ikke at journalistene ikke vil dekke den kandidatens kampanje eller opposisjon på en ordentlig måte. Dette er en grunn til at mange organisasjoner har separate redaksjoner som håndterer meninger og påtegninger, atskilt fra nyhetsteamene deres.

Kort sagt, en avis som støtter en kandidat er ikke det samme som å bli deres talsperson; godkjenningen er ganske enkelt organisasjonens mening, forskjellig fra dens rapportering.

For de fleste aviser og medier følger ikke støtten til kandidater med vesentlige begrensninger. Imidlertid er medier som er en del av ideelle organisasjoner eller som sendes på offentlige etere underlagt strengere regler:

1. Ideelle nyhetsorganisasjoner: Ideelle nyhetsorganisasjoner med 501(c)(3) skattefritaksstatus (som NPR) har lovlig forbud mot å støtte kandidater eller delta i politiske kampanjer.

2. Kringkastingsstasjoner: Federal Communications Commission (FCC) krever at kringkastingsstasjoner gir lik sendetid til politiske kandidater uavhengig av deres støtte. Dette sikrer rettferdig tilgang til alle kandidater på den offentlige eteren.

3. Åpenhet i betalte påtegninger: Medier er også pålagt å opplyse om en støtte eller redaksjonell mening er påvirket av betalt reklame. Hvis for eksempel en politisk kampanje kjøper annonseplass, er det vanlig at publikasjonen merker den som en annonse.

Aviser som støtter kandidater, gjør det ofte for å fremheve verdiene de anser som viktige i offentlig tjeneste, og dermed posisjonere seg som påvirkere i samfunnsspørsmål. Påtegninger tjener også som en forlengelse av et medieutsalgs rolle i samfunnet: å fremme informerte og engasjerte velgere. Media vurderer faktorer som en kandidats holdning til kritiske spørsmål, deres personlige integritet, deres erfaring og, i mange tilfeller, hvordan deres politiske mål stemmer overens med organisasjonens redaksjonelle verdimedier.

Godkjenninger er mer vanlig på lokalt og statlig nivå enn på nasjonalt nivå, hvor mange store publikasjoner er motvillige til å støtte presidentkandidater for ikke å fremmedgjøre publikum.

Til tross for tradisjonen er påtegningene ikke uten kontroverser. Kritikere hevder at påtegninger kan påvirke mediedekning, noe som potensielt kan føre til skjevhet i rapportering. De frykter også at slik støtte kan undergrave pressens opplevde upartiskhet.

Til syvende og sist er påtegninger en måte for media å støtte et informert og aktivt demokrati. De gjør dette ved å følge juridiske og etiske regler som skiller mening fra upartisk rapportering.