OSLO, Norge (AP) – Kirkeklokkene ringte over hele Norge torsdag for å markere 10-årsjubileet for landets verste massakre i fredstid, da ledere ba om fornyet innsats for å bekjempe ekstremismen bak angrepet som førte til at 77 mennesker døde.
Norge har vært forent i «sjokk, smerte og sinne», sa kong Harald da han talte på en kveldsminnestund der han ba om unnskyldning for ikke å ha gjort nok for å dempe det han kalte «de mørke kreftene» i samfunnet.
22. juli 2011 detonerte høyreekstreme Anders Breivik en bombe i hovedstaden Oslo og drepte åtte mennesker. Deretter dro han til den lille øya Utoya, hvor han forfulgte for det meste tenåringsmedlemmer av Arbeiderpartiets ungdomsfløy, og drepte 69 andre.
Det ble holdt minnesmerker over hele landet, blant annet en gudstjeneste i Oslo domkirke som ble avsluttet med klokkeringing mens tusenvis samlet seg utenfor.
Den 84 år gamle monarken ankom katedralen på krykker og tok plass til gudstjenesten ved siden av dronning Sonja i ett minutts stillhet.
Jens Stoltenberg, som var statsminister på tidspunktet for angrepet, sa til menigheten at «for 10 år siden møtte vi hat med kjærlighet, men hatet er der fortsatt».
– Den skyldige var en høyreekstremist. Han misbrukte kristne symboler. Han vokste opp på gatene våre, tilhørte samme religion og hadde samme hudfarge som majoriteten av dette landet. Han var en av oss, sa Stoltenberg og snakket foran 77 roser arrangert i hjerteform.
«Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Han er en av dem som mener de har rett til å drepe for sine egne politiske formål,» la han til.
Under en kveldsgudstjeneste sa Harald at han håpet nordmenn «kan hjelpe hverandre med å leve lærdommen fra 22. juli hver dag, i alt vi er og gjør».
«Samtidig må vi erkjenne at vi som samfunn ikke har gjort nok for å se, hjelpe, bære byrden sammen og motvirke de mørke kreftene», sa kongen. «Jeg beklager det.»
Tidligere på dagen leste de emosjonelle overlevende navnene på ofrene høyt.
Noen foreldre til ofrene reflekterte over hvordan landet håndterte massakren, og sa at «tiden leger ikke alle sår».
«Hva ville de som er blitt drept så brutalt og urettferdig tenke om oss nå, 10 år senere? Jeg synes det ville være trist å vite at det fortsatt er overlevende og sørgende med store behov, sier Lisbeth Kristine Roeyneland, hvis datter Synne ble drept av Breivik. Roeyneland driver den nasjonale støttegruppen for ofre og familier.
«Jeg tror de ville være skuffet over å se at den offentlige debatten på mange måter har beveget seg i feil retning,» la han til. «Jeg tror også de ville være stolte av oss. Stolte over hvordan vi reagerte i dagene etter terrorangrepet og av hvordan rettsstaten vår klarte motstand mot brutaliteten».
Astrid Hoem, en Utoya-overlevende som leder AUF, ungdomsfløyen til sentrum-venstre Arbeiderpartiet, sa: «Vi har ikke stoppet hatet» og oppfordret Norge til å takle rasisme i landet.
«Det er så brutalt at det kan være vanskelig å forstå,» sa Hoem. – Men det er vårt ansvar å gjøre det. For 10 år senere må vi fortelle sannheten. Vi stoppet ikke hatet. Høyreekstremisme lever fortsatt. Terroristen var en av oss».
Han snakket med en gruppe sørgende, inkludert kronprins Haakon, statsminister Erna Solberg, overlevende og familier til ofrene.
Solberg sa det gjør vondt å tenke nytt om «den mørke julidagen» og la til: «Vi må ikke la hatet stå uimotsagt».
– Terrorangrepet 22. juli var et angrep på vårt demokrati, sa Solberg, statsminister siden 2013. – Det var en politisk motivert terroraksjon mot Arbeiderpartiet, AUF og deres ideer. Men det var ikke bare et angrep på en politisk bevegelse. En hel nasjon ble rammet. Men vi gjenoppstår. Men Norge har blitt forandret av en opplevelse som fortsatt forårsaker smerte.»
I en minnearrangement på Utoya sa Haakon at nordmenn må jobbe sammen for å bekjempe høyreekstremisme.
«Det er vårt personlige og kollektive ansvar å jobbe mot disse kreftene hver dag,» sa han.
Små båter spredte vannet rundt øya, en påminnelse om forsøkene fra mange innbyggere på å redde folk for 10 år siden da Breivik skjøt mot dem.
Dignitærer plasserte blomster i et minnesmerke, gravert med navnene på 69 ofre drept på øya.
Blomstene ble et symbol på landets reaksjon på angrepet, da roser ble stablet opp utenfor Oslo domkirke i dagene etter massakren.
—-
Lewis rapporterte fra Kristiansand, Norge.
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»