Torsdag ble to soldater fra FNs fredsbevarende styrke UNIFIL skadet da de falt fra et observasjonstårn etter at en israelsk stridsvogn skjøt mot tårnene. Fredag ble ytterligere to soldater skutt og såret etter å ha blitt skutt på deres posisjon. En femte soldat ble skadet i en skyting i FNs hovedkvarter i Naqoura lørdag.
Begivenhetene rystet verdenssamfunnet. USAs president Joe Biden har oppfordret Israel til å slutte å skyte mot FN-soldater. FrankrikeItalia og Spania fordømte i en felles uttalelse Israels handling og kalte den «urettferdig». Sri Lanka fordømte handlingene på det sterkeste, og FN svarte med å sende en hurtigreaksjonsstyrke fra UNIFIL for å forsterke posisjonen.
Israel tok tok på seg ansvaret for skytingen som fant sted fredag på Unifil-basen i Naqoura. Ifølge IDF oppfattet israelske soldater som opererte i området at en «umiddelbar trussel» var rettet mot dem og måtte derfor «reagere med ild mot trusselen». De forsvarer seg ved å si at de noen timer før «hendelsen» (begrepet valgt av IDF) hadde oppfordret UNIFIL-personell til å be om beskyttelse. De mener skytingen var tilfeldig og skyldtes pågående kamper mot Hizbollah i området. Ifølge dem viste innledende undersøkelser at de berørte FN-soldatene var «50 meter fra kilden til trusselen».
Men Jean-Pierre Lacroix, leder for FNs fredsbevarende styrker, er ikke overbevist. TIL BBC Newshour sa fredag at de hadde grunn til å tro at minst ett av de to angrepene på FN-stillinger var forsettlig.
– Vi har for eksempel et tilfelle der et tårn ble truffet av brann og kameraer på et av stedene også ble skadet. For oss så det helt klart ut som en direkte bombing,» sa han, men uten å nevne noen ansvarlige.
Den sa videre at hendelsene utsatte FNs fredsbevarende styrker for «svært alvorlig fare».
– Det er slett ikke umulig at FN vil velge å trekke sine styrker tilbake til tryggere områder. Deres oppdrag er ikke å engasjere seg i væpnet konflikt, de er der for å observere og rapportere og har vært engasjert i dette under lavintensitetskonflikten som har pågått i området praktisk talt siden 1978, sier Michael Schulz, freds- og konfliktforsker ved Universitetet i Gøteborg.
Israels ambassadør til FN Siden soldatene ble drept har Danny Danon gjentatt Israels oppfordring til UNIFIL-personell om å trekke seg tilbake 5 kilometer nordover for å «unngå fare».
– Det er like alvorlig som det er vondt at dette skal skje. Israel må respektere en verdensorganisasjon som jobber for fred og sikkerhet, sier Michael Schulz.
Unifil har patruljert området siden 1978. Området mellom Litani-elven og grensen som er anerkjent av FN mellom Libanon og Israel, kjent som «Den blå linjen». På 1980-tallet ble det populært kalt Fatah-landet, i dag kalles det populært Hizbollah-landet ifølge Schulz.
– Dersom UNIFIL ikke er til stede og ikke har fullmakt til å utføre sitt arbeid, øker risikoen for at det begås krigsforbrytelser i området. Selv å angripe fredsbevarende styrker kan være en krigsforbrytelse, sier Michael Schulz.
Ifølge ham øker Israels handlinger risikoen for å bli oppfattet som en enda større trussel mot verdensfreden av store deler av verdenssamfunnet.
– De har allerede erklært FNs generalsekretær for persona non grata og har fordømt FN som en antisemittisk organisasjon. Dette er en ekstremt komplisert situasjon der USA snakker med dobbelttunger, nemlig både om behovet for våpenhvile og samtidig gi Israel rett til å forsvare seg.
Fakta.FN i Libanon
● I henhold til sikkerhetsrådets resolusjoner 425 (1978) og 426 (1978) ble UNIFIL opprettet for å bekrefte tilbaketrekningen av israelske styrker fra Sør-Libanon og derved gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Målet var også å hjelpe den libanesiske regjeringen med å sikre at den gjenvinner sin effektive myndighet i området.
● Resolusjon 1701, vedtatt enstemmig i 2006, tar sikte på å få slutt på fiendtlighetene mellom Hizbollah og Israel.
● FNs sikkerhetsråd ba da som nå om en permanent våpenhvile basert på opprettelsen av en buffersone. I 2006 ble en økning i FNs midlertidige styrke i Libanon (UNIFIL) til opptil 15 000 soldater godkjent.
● I dag er cirka 10 000 fredsbevarende styrker fra 50 land stasjonert i Libanon, sammen med cirka 800 sivile ansatte.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»