Iran skjøt opp hundrevis av missiler mot Israel, i det minste noen av dem traff israelsk territorium. Dette er det andre iranske angrepet i år, etter avfyringen av hundrevis av missiler og droner mot Israel i april.
Israelske militære tjenestemenn sa at angrepene så ut til å være over og at det ikke var noen ytterligere trussel fra Iran «foreløpig», men det er fortsatt uklart nøyaktig hvor mye skade som ble forårsaket.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu advarte om «konsekvensene» av angrepet.
Her er det vi vet så langt.
Hvor stort var det iranske angrepet?
Iran skjøt rundt 180 missiler mot Israel, sa det israelske militæret. Det ville gjøre det til et litt større angrep enn april-bomben, som så rundt 110 ballistiske missiler og 30 kryssermissiler avfyrt mot Israel.
Bilder sendt av israelsk fjernsyn ser ut til å vise raketter som flyr over Tel Aviv-området like før 19:45 lokal tid (16:45 GMT).
De fleste av missilene ble skutt ned av israelske luftvernsystemer, sa en israelsk sikkerhetstjenestemann, mens en BBC-korrespondent i Jerusalem sa at noen militærbaser kan ha blitt truffet, samt restauranter og skoler.
Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC) hevdet at 90 prosent av prosjektilene traff målene deres, og sa at hypersoniske missiler ble brukt for første gang. IRGC-kilder sa at tre israelske militærbaser var målrettet.
Den palestinske sivilforsvarsmyndigheten i den okkuperte byen Jeriko på Vestbredden sa at en mann ble drept i det iranske missilangrepet.
Ifølge nyhetsbyrået AFP, som snakket med byens guvernør, Hussein Hamayel, ble offeret drept av fallende rakettrester.
Israelske myndigheter rapporterte ingen alvorlige skader fra tirsdagens luftangrep, men israelske leger sa at to personer ble lettere skadet av splinter.
Hvorfor angrep Iran Israel?
IRGC sa at angrepene var et svar på Israels attentat på en av dets øverste kommandanter og ledere av Iran-støttede militser i regionen.
Den nevner attentatene på Hizbollah-leder Hassan Nasrallah og IRGC-sjef Abbas Nilforoshan i Beirut, den libanesiske hovedstaden, 27. september.
Han refererte også til attentatet mot Hamas politiske leder Ismail Haniyeh i Teheran i juli. Selv om Israel ikke har innrømmet å stå bak Haniyehs død, antas det å være ansvarlig.
En høytstående iransk tjenestemann sa til nyhetsbyrået Reuters at landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, personlig ga ordren om tirsdagens missilangrep.
Iran anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere og forsøker å utrydde den. Han brukte år på å støtte paramilitære organisasjoner som var motstandere av Israel.
Israel anser Iran som en eksistensiell trussel og har i årevis utført hemmelige operasjoner mot Teheran.
Ble missilene stoppet av Iron Dome?
Israel har et sofistikert luftvernsystem, hvorav den mest kjente er Iron Dome. Den er designet for å avskjære kortdistanseraketter av typen som er avfyrt av Hamas og Hizbollah.
Selv om det ble brukt til å forsvare seg mot noen elementer av Irans siste angrep i april, gjorde sannsynligvis andre elementer av landets «lagdelte» forsvarssystemer mesteparten av arbeidet på tirsdag.
David’s Sling – et system produsert i fellesskap av USA og Israel – brukes til å avskjære mellom- og langdistanseraketter, samt ballistiske missiler og kryssermissiler. Og når det kommer til langdistanse ballistiske missiler, som flyr utenfor jordens atmosfære, har Israel Arrow 2 og Arrow 3 avskjærere.
Hvordan reagerte Israels allierte?
USAs president Joe Biden bekreftet på nytt USAs støtte til Israel etter missilangrepet, og kalte det «beseiret og ineffektivt».
Han hadde beordret sine styrker som var tilstede i regionen om å «bistå forsvaret av Israel» og å skyte ned iranske missiler.
En talsmann for Pentagon sa at ødeleggere fra den amerikanske marinen avfyrte et titalls avskjærere mot iranske missiler rettet mot Israel.
USAs forsvarsminister Lloyd Austin bekreftet også «flere» avskjæringer fra USA, og fordømte «denne opprørende aggresjonshandlingen fra Iran».
BBC bekreftet også opptak som viser missilavskjæringer over den jordanske hovedstaden Amman. Landet skjøt også ned en rekke missiler under det siste iranske angrepet i april.
BBC forstår Britiske krigsfly støttet Israel tirsdagslik de var i april.
Forsvarsminister John Healey sa tirsdag kveld at britiske styrker har «spilt sin rolle i forsøk på å forhindre ytterligere eskalering», uten å gi ytterligere detaljer.
Den britiske statsministeren Sir Keir Starmer sa at Storbritannia sto med Israel og anerkjente deres «rett til selvforsvar».
Frankrike og Japan la sine stemmer til koret av fordømmelse av de iranske angrepene og ba også alle parter om å unngå ytterligere eskalering.
Hva skjer videre?
Netanyahu sa at Iran hadde gjort en «stor feil» og ville «betale prisen».
«Vi har planer, og vi vil operere hvor og når vi bestemmer oss,» sa den israelske hærens talsmann Daniel Haggari.
Irans IRGC sa at Teherans svar ville være «mer knusende og mer ødeleggende» hvis Israel gjengjelder seg.
I mellomtiden gjennomførte den israelske hæren nye luftangrep i Beirut mot Hizbollah-mål over natten, etter å ha advart innbyggerne om å forlate byens sørlige forsteder der gruppen har tilstedeværelse.
«Reiseelsker. Twitter-forsker. Forfatter. Ekstrem kaffeguru. Ond popkulturfanatiker.»