På 50-tallet var det tegneserier og rockemusikk, på 70-tallet var det punk, øl og flipperspill, på 80-tallet var det videovold, arkadespill, tegneserier (igjen) og rollespill…
I dag er «skjermtid» moteordet for politikere som ikke forstår barn og for foreldre som ikke vil diskutere unges interesser.
Ingen steder i debatten er det beskrevet hva skjermtid består av. Mange kaster «sosiale medier» eller «rulling», men det er som om foreldre, avisspaltister, politikere eller Folkehelseetaten ikke er opptatt av hva barn og unge bruker «skjermtiden».
Det er som om Selve «skjermen» er en blank overflate av stygghet, uten noen positiv effekt overhodet. At dagens barn og unge styrer en stor del av sitt sosiale liv via ulike digitale enheter er tilsynelatende en dårlig ting. Det faktum at kreativitet og skapelse skjer med mobiltelefonen og datamaskinen som verktøy er noe som ingen av skjermtidshaterne som er oppført ovenfor har tatt tak i i det hele tatt. Vet de i det hele tatt at det er mulig at tegning, musikk, videoopptak, fotografering og andre kunstformer faktisk kan gjøres digitalt i dag?
Har folkehelseetaten, politikere, foreldre, spaltister og lærere noen gang brukt Photoshop Express? Uenighet? Garasjegruppe? Har du laget materiale for en UF-bedrift? Vet de i det hele tatt hva en UF-bedrift er (Ungdomsentreprenørskap, observasjon av DN)?
For meg, etter å ha vokst opp med 24/7 skjermtid siden midten av 80-tallet, chatting med folk på den andre siden av kloden før Internett, er spørsmålet om «skjermtid» ikke bare absurd, men det gjør også bare like mye fornuftig. som den populære anklagen mot pornografi i tegneserien Pox i 1989 og forbudsiveren mot flipperspill på slutten av 1970-tallet.
Ingen steder diskutert de virkelige problemene: at store selskaper som Alphabet (Google/Youtube), Bytedance (Tiktok), Meta (Facebook) og X aktivt hjelper ekstremister, svindlere og andre kriminelle med å spre materialet sitt. Hvor er lovverket og debatten om disse selskapene? Hvorfor holder ikke journalister og politikere styrene i disse selskapene ansvarlige for den umoralske elendigheten de sprer for profitt? Hvorfor diskuterer ikke foreldre materialet barna deres møter på nettet?
Problemet er tross alt ikke skjermen i seg selv, men foreldre, politikere og tilsynelatende til og med Folkehelsetilsynet har gitt opp og forsøkt å finne en enklere og mer generell løsning på «problemet»: forby alt!
Problemet er at voksne ikke vet hva barn og unge bruker digitale enheter til. Sørg heller for å bruke mobiltelefoner mer på skolen. Utnytt potensialet til barn og unge og la dem utvikle sin læring med skjermer i stedet for uten.
Men lærerne de er like dårlig trent i digital teknologi som lovgivere og journalister, så dette er vel uaktuelt. Men det ville bidra til å skape mer fornuftige forhold, fordi verden etter skoletid neppe er «fri for skjermer».
Å begrense barnas skjermtid og håpe at dette løser eventuelle problemer vil ha samme effekt som da vi forbød over 500 spillefilmer på 1980-tallet. Om det ikke var så tragisk for barn og unge, er det i seg selv komisk at Sverige gjentar de samme feilene hvert tiår, men med en ny oppfunnet fiende.
Lær mer om presentatørene: Slik skriver du om avsendere og svar
Andre foredragsholdere: dn.se/insandare
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»