Politisk asyl og dynamikken til kupp i Sør-Asia: tilfellet med Bangladesh

Den nylige hendelsen i Bangladesh er virkelig alarmerende for hele regionen. Etter Sri Lanka er det det andre landet hvor statsoverhodet måtte rømme landet på grunn av voldelige protester. Som et resultat ble den tidligere statsministeren i Bangladesh gitt sikker passasje fra India. Fra folkerettens perspektiv dukker det opp to viktige spørsmål: det første gjelder retten til sikker passasje for politiske lovbrytere, og det andre gjelder bestemmelsene som styrer dannelsen av en midlertidig regjering gjennom et statskupp Militærstaten, som inneholder elementer av både revolusjon og militærkupp.

Tidligere statsminister Hasinas avgang er et eksempel på hvordan India ga sikker passasje til en politisk flyktning. Det er mange dommer fra Den internasjonale domstolen om retten til sikker passasje. India vs Portugal bekrefter at retten til sikker passasje er en del av internasjonal sedvanerett. Ulike internasjonale traktater, regionale avtaler og multilaterale konvensjoner bekrefter at retten til sikker passasje både er en traktatforpliktelse og en folkerettslig regel. Disse to folkerettskildene er beskrevet i artikkel 38 i statutten for Den internasjonale domstolen. Den direkte saken som kan være aktuell her er asylsaken fra 1950-tallet, da fakta i den saken er svært lik den aktuelle hendelsen.

Den 3. oktober 1948 brøt det ut et militært opprør i Peru, en søramerikansk delstat. Den ble imidlertid undertrykt i løpet av et døgn, og siktede ble arrestert og siktet. Dagen etter angrepet ble det reist tiltale mot Victor Raul Haye De La Torre, en leder av opposisjonspartiet kjent som American Citizens Revolutionary Alliance, anklaget for å ha oppildnet og ledet opprøret. Haye De La Torre slipper unna arrestasjon og de peruanske myndighetene, som ønsker å stille ham for retten. Denne jakten utføres aktivt av militærjuntaen som dukket opp etter beleiringen av Lima, hovedstaden i Peru.

Den 4. januar 1949 ble imidlertid peruanske myndigheter informert om at Victor Raul Haye De La Torre hadde fått asyl ved den colombianske misjonen i Lima. Den colombianske ambassadøren ba deretter om at De La Torre skulle få trygg passasje eller rett til å forlate landet. Peru nektet høytidelig og uttalte at De La Torre ble anklaget for vanlige forbrytelser og derfor ikke kvalifiserte til politisk asyl. Peru avviste med andre ord Colombias påstand om at De La Torre var en politisk flyktning.

De to søramerikanske nasjonalstatene befant seg snart i en diplomatisk og politisk blindgate. Etter at forhandlingene mislyktes i juli, ble de endelig enige om å overlate rollen som voldgiftsdommer til Den internasjonale domstolen. Diplomatisk korrespondanse fulgte, og kulminerte med undertegnelsen, 31. august 1949, av en handling i Lima der de to regjeringene ble enige om å forelegge saken for Den internasjonale domstolen.

Retten sa at herskeren hadde rett til sikker passasje, men en ensidig erklæring om en politisk lovbrudd er ikke en regional skikk. Denne saken kan tjene som veiledning i dagens situasjon. Den bangladeshiske statsministeren har flyktet til India, og India er klar til å gi ham trygg passasje for asyl under internasjonal lov. Derfor handler India i samsvar med internasjonal lov. Siden det ikke er noen bilateral traktat mellom India og Bangladesh, kan India fritt anerkjenne Hasina som en politisk asylsøker.

Når det gjelder bestemmelsene som styrer kupp, definerer folkeretten et kupp som «det plutselige, voldelige og ulovlige maktovertakelsen av regjeringen», mens en revolusjon vanligvis involverer mange individer som mobiliserer for å be myndighetene om å gjennomføre kravene deres. De pågående protestene i Bangladesh må sees fra perspektivet om å ivareta den demokratiske prosessen omfavnet av folket, ved å sikre valg av regimer gjennom ubegrensede stemmesedler – et prinsipp som er uttrykkelig nedfelt i den internasjonale konvensjonen om rettigheter, sivile og politiske.

Enkelt sagt handler demokrati om å finne en balanse mellom uenighet og enighet, ikke å ty til svidd jord-politikk mot alle som ikke holder seg til ortodoksien til en bestemt politisk gruppe. Dette konseptet om demokrati støttes også av tidligere FNs generalsekretær Boutros Boutros-Ghali, som uttalte at «menneskerettigheter, like rettigheter og utøvelse av regjering innenfor rammen av loven er viktige attributter for demokrati. Det er folkets vilje som må utgjøre grunnlaget for statlig myndighet; denne viljen må komme til uttrykk gjennom periodiske og ærlige valg.

I fremtiden, fra et internasjonalt perspektiv, bør FN ta ansvar, slik det har gjort tidligere i land som Kosovo, for å bidra til å etablere en demokratisk struktur i Bangladesh. FN bør lede og legge til rette for utviklingen av et internasjonalt instrument som spesifikt tar opp spørsmålet om demokrati i Bangladesh. rett til demokrati som en menneskerettighet.

Abhinav Mehrotra er assisterende professor og Dr. Biswanath Gupta er førsteamanuensis ved OP Jindal Global University. Meningene uttrykt i artikkelen ovenfor er personlige og forfatternes alene. De gjenspeiler ikke nødvendigvis News18.