Sverige: et av de mest uholdbare landene i verden

I årets oppdatering av Sustainable Development Index ligger Sverige på 134. plass av 163 land og er derfor klassifisert som et av de mest uholdbare landene i verden. Dette skyldes hovedsakelig vår store belastning på naturen.

Den siste oppdateringen av Bærekraftig utviklingsindeks – en økologisk utvidelse av FNs menneskelige utviklingsindeks – er nå publisert. Sverige, som i likhet med de andre nordiske landene for eksempel vanligvis er på toppen av Human Development Index og praktisk talt mest populære utviklingslister, tildeles en kritikkverdig plassering 134 av totalt 163 rangerte land.

Fordi Sustainable Development Index tar hensyn til landenes klima- og miljøpåvirkninger, fungerer indeksen også som en påminnelse om hvor uholdbar vår nåværende måte å allokere, distribuere og forvalte ressurser på. Hvis alle land hadde gjort som Sverige, ville vi trengt tilsvarende fem jordkloder for å unngå økologisk kollaps.

Den tar hensyn til det økologiske fotavtrykket

Human Development Index (HDI) oppdateres årlig av FN, sammenfallende med utgivelsen av årets World Development Report. I HDI får verdens land en samlet poengsum basert likt på de tre parameterne forventet levealder, utdanningsoppnåelse (forventet og faktisk) og bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger.

Indeksen for bærekraftig utvikling, derimot, er basert på de samme sosiale faktorene, men setter et tak på BNI slik at et lands poengsum ikke stiger over et gitt nivå på inntekt per innbygger ($20 000). Dette er fordi vi har en tendens til å generere en høyere BNI per innbygger destruktive sosiale og økonomiske konsekvenser ifølge forskning.

Økologiske faktorer legges så til ligningen (deler landenes respektive poeng) i form av materialbruk (materiell fotavtrykk) per innbygger og forbruksbaserte utslipp per innbygger.

Materialbruk brukes som en proxy for fem overskredede planetariske grenser som ikke primært er relatert til klimautslipp. Omtrent 90 % av de raskeste i verden tap av biologisk mangfold og vannmangel avhenger av materialet som brukes og mer enn 90 prosent av endringen i miljøindikatorer forklart av ham selv.

Den økonomiske modellen er dypt uholdbar

Sveriges uholdbare bruk av materialer og utslippsnivåer er derfor grunnen til at vi tilhører det femte av de mest uholdbare landene i verden. Situasjonen er heller ikke vesentlig bedre for våre nordiske naboer; Danmark havner på 136. plass, Finland på 147., Island på 152. og Norge – med sin oljeutvinning – er inkludert i gruppen av de ti mest uholdbare landene i verden, på 155. plass, tett fulgt av land som USA, Canada, Saudi Arabia, Singapore og Qatar.

I den andre enden av indeksen finner man vanligvis mellominntektsland som ikke i stor grad overskrider sine økologiske grenser, men som likevel klarer å dekke folks sosiale behov godt. Øverst på listen ligger Costa Rica, og ifølge indeksen ligger åtte av de ti mest bærekraftige landene i verden i Latin-Amerika. Spania, Portugal, Hellas, Ukraina og Kroatia er de eneste europeiske landene på topp 60.

I en meningsartikkel fra 2019 skriver en av forskerne til Sustainable Development Index, Jason Hickel, om de nordiske landenes økologiske fotavtrykk, som han definerer som «en katastrofe for miljøet». Mens den nordiske modellen fungerer godt på de fleste helse- og velværeindikatorer, er konsekvensene for planeten dypt uholdbare, midt i en periode med økologisk kollaps og klimakrise, påpeker Hickel. Men bare ved å sjekke indeksen er det klare indikasjoner på at det er mulig å gjøre annerledes, fortsetter han:

Den gode nyheten er at det høye velferdsnivået som de nordiske landene er kjent for ikke krever høyt forbruk. Lykke i Costa Rica konkurrerer med Skandinavia med 60 % mindre ressursbruk. Italienere lever lenger med halvparten av ressursene som brukes. Tyskland har et høyere utdanningsnivå med 30 % lavere ressursbruk. Naturligvis krever vinterklima litt mer materiale, men det er fortsatt mye rom for forbedring.