Svette, tretthet, kvalme, dehydrering, rastløshet, hjertebank og kortpustethet kan alle være symptomer.
Du har sikkert hørt om sesongmessig affektiv lidelse (SAD), men hva med sommerangst? Hvis du opplever at du ofte sliter med din mentale helse i de varmere månedene, er du ikke alene.
Begrepet «sommerangst» har blitt populært på sosiale medier, med mange som leter etter svar for å takle sesongen. I tillegg til å påvirke din mentale helse, kan angst også føre til fysiske problemer, som dårlig søvnkvalitet, dårlig appetitt, vekttap og økt irritabilitet.
For mange kan ideen om å være i badedrakter og sosialisere ute oftere være skremmende – for ikke å nevne en økt bekymring for «FOMO» for noen (frykt for å gå glipp av noe). Imidlertid, Paul Guess, mental velværeekspert ved Cabadelte sine tips for å håndtere negative følelser i løpet av sommeren.
Hva er «sommerangst»?
Begrepet «sommerangst” er mer offisielt kjent som Reverse Seasonal Affective Disorder. Dette innebærer økt stress, bekymring eller uro i sommermånedene.
Dette kan føre til fysiske symptomer som økt hjertefrekvens, kortpustethet og svette håndflater. Det kan også føre til psykiske symptomer som økte angsttanker eller plutselige panikkanfall.
Utløsere for sommerangst kan inkludere en plutselig økning i temperaturer, mer sosiale hendelser og til og med frykt for å gå glipp av noe (FOMO).
Hva er forskjellen mellom SAD og sommerangst?
Seasonal Affective Disorder (SAD) er vanligvis assosiert med de kaldere månedene. En person med SAD kan oppleve en betydelig endring i humøret på samme tid hvert år – avhengig av sesongmessige endringer i de kalde, mørke vintermånedene.
Dette skjer fordi redusert eksponering for sollys og varme fører til mangel på serotonin i menneskekroppen. Serotonin er et viktig kjemikalie i hjernen som påvirker humøret, følelsene og søvnen.
På samme måte oppstår omvendt SAD (sommerangst) når du føler deg engstelig eller deprimert etter årstidene på begynnelsen av sommeren, fordi menneskekroppen absorberer for mye lys og overproduserer melatonin. Melatonin er et hormon som utvikler seg naturlig i løpet av natten for å kontrollere hvordan og når du sover.
Reduserte nattetimer om sommeren kan ha skadelige effekter på melatoninnivået og søvnsyklusen, og påvirke humøret ditt negativt.
Hvorfor utløser sommeren angsten min?
Selv om sesongmessige endringer kan ha en betydelig innvirkning på hormonnivået og kroppsfunksjonen, kan flere andre påvirkninger øke angsten din i løpet av sommeren. Her er noen grunner til at noen kan slite med å nyte sommeren:
- Frykt for å gå glipp (FOMO): Å se andre naturlig nyte sommerlivet kan forsterke frykten for å gå glipp av noe, og skape et internt press for å delta i flere aktiviteter enn du føler deg klar for.
- Økt sosial angst: Press fra andre til å delta på sosiale arrangementer kan forverre sosial angst, og føre til selvforbedring. Det kan være så enkelt som tekstmeldinger fra forskjellige personer som ber deg om å bli med, eller en betydelig annen føler seg irritert fordi du ikke er klar ennå.
- Varmt vær: Høye temperaturer kan øke nivåene av stresshormonet kortisol. Fuktighet kan også føre til følelser av svimmelhet og dehydrering, noe som øker ubehaget ditt.
- Ferie: Ferieplanlegging og økonomiske hensyn kan øke angst og stress. Du kan også være ukomfortabel med samfunnspress om å handle «på riktig måte» mens du er på ferie med kjære.
- Problemer med kroppsbilde: Å føle seg selvbevisst eller stresset over det fysiske utseendet ditt når du bruker klær som passer for været, for eksempel shorts eller badedrakter, kan øke negative tanker om kroppen din. Dette kan gå ubemerket av noen, men det er viktig å forstå triggeren din (som å se i speilet) og forhindre at dette skjer.
Hvordan kan jeg håndtere sommerangsten min?
Å oppnå en sunn balanse mellom arbeid og privatliv er et vanlig diskusjonstema, men husk at det er like viktig å opprettholde en sunn sosial og personlig balanse.
- Sett realistiske forventninger: Prøv å akseptere at sommeren din ikke trenger å være perfekt og delta på alle sosiale arrangementer. Prioriter heller din egenomsorg og sett realistiske sosiale forventninger til å håndtere stress eller angst.
- Begrens eksponeringen på sosiale medier: Jeg anbefaler å ta jevnlige pauser fra sosiale medier for å unngå å sammenligne sommeren din med andres. Hvis du føler at dine engstelige tanker vokser, ta en pause.
- Balanse innendørs og utendørs aktiviteter: Nyt utendørsaktiviteter om morgenen eller kvelden når UV-nivåene er moderate til lave. Balanser dette med avslappende og terapeutiske innendørsaktiviteter som gir beskyttelse mot varmen og beroliger tankene dine.
- Hold soverommet ditt komfortabelt: For å optimere søvnkvaliteten, skap et stille miljø med vifter eller klimaanlegg for søvnreservatet ditt. Små endringer som sengetøy eller satenglaken og en kjølig dusj før sengetid kan også bidra til å forbedre søvnen din.
- Øv på mindfulness og positiv selvsnakk: Jord deg selv med positive bekreftelser og sakte pusteøvelser for øyeblikk til hjelpe mot depresjon og angst. Du kan inkorporere dette i livet ditt bare ved å sitte i sengen eller ta en morgente. Dette trenger ikke alltid være en ekstra oppgave i hverdagen.
Du kan også prøve mindfulness-aktiviteter som meditasjon eller yoga. Disse kan hjelpe deg å frigjøre deg fra negative tanker og skape et trygt rom.
Ha en balansert sommer
Å balansere sosialt engasjement og egenomsorg er nøkkelen til å håndtere sommerangst. Husk at det er greit å gå tilbake og prioritere deg selv, selv om det betyr å ta en pause fra spenningen denne sesongen kan by på.
Ved å sette realistiske forventninger og unngå presset for å være perfekt, kan du frigjøre deg fra unødvendig angst. Vi fortjener alle å oppleve en sommer som gir næring til sinn, kropp og sjel.
Hvis sommerangst har en betydelig innvirkning på ditt daglige liv og velvære, ikke nøl med å søke profesjonell hjelp. En fastlege, terapeut eller psykisk helserådgiver kan gi deg verdifulle råd og støtte tilpasset dine behov. I tillegg kan pålitelige organisasjoner tilby nyttige ressurser og tjenester for å hjelpe deg å helbrede og bli frisk.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»