I fjor høst stemte det usedvanlig forente Europaparlamentet nei til den såkalte Chat-kontrollen 2.0, EU-kommisjonens forslag om totalovervåking av all digital kommunikasjon i unionen. I DN ble nyheten om avstemningen illustrert med et foto av en jublende Tomas Tobé (M). I kampanjen før det europeiske valget drev både moderate og liberale kampanjer mot Chats kontroll.
Dette var da. Regjeringen varslet tirsdag at den vil stemme for det nå litt endrede forslaget. Siden Frankrike også har ombestemt seg, er det ikke lenger en blokkerende minoritet i Ministerrådet. Vi vil derfor mest sannsynlig stemme over den nye kontrollen av chatten, kanskje allerede på møtet 19. juni.
Forskjellen i forhold til eksisterende system er at det i dag er frivillig for operatører av digitale tjenester som Facebook og Google å søke gjennom alle e-poster og chatter. Med den nye loven blir den obligatorisk og vil også gjelde for krypterte tjenester. Som bruker skal du kunne si nei, men da vil du ikke lenger kunne sende eller motta bilder, filer eller til og med lenker.
Det er ikke mulig å søke via kryptert kommunikasjon uten å bryte krypteringen.
Bortsett fra spørsmålene angående personvern er det et teknisk problem her. Det er ikke mulig å søke via kryptert kommunikasjon uten å bryte krypteringen. Og hvis krypteringen brytes, ved å sette inn bakdører eller – som i det aktuelle forslaget, innføres systemer som søker etter meldinger på brukerens datamaskin eller telefon rett før de krypteres for sending – så blir informasjonen tilgjengelig for andre også. Meldinger som du tidligere kunne sende ved hjelp av krypterte tjenester som Whatsapp eller Signal, med absolutt sikkerhet om at ingen bortsett fra mottakeren kunne lese dem, blir usikre.
Frankrike har fått fritak for forsvars- og sikkerhetsarbeidere slik at også de kan fortsette å kommunisere sikkert, men programmene kan ikke skille mellom ulike brukere. Hvis sikkerheten brytes, er det det, og det er bare et spørsmål om tid før hackere kommer inn.
Spørsmålet er også hvilke krypterte tjenester de i så fall kunne bruke. Signal har allerede sagt at selskapet vil forlate EU dersom dette blir realitet.
Formålet med loven er å få tilgang til barnepornografi og beskytte barn mot barnemishandling. Ved å søke gjennom alle meldingene som sendes, er det nødvendig både å identifisere allerede kjente bilder av barnepornografi og, ved hjelp av kunstig intelligens, finne nye. EU-kommissær og tidligere sørstatsminister Ylva Johansson, som var drivkraften bak Chats gransking, sa på et ministermøte denne uken at antallet rapporterte bilder hadde doblet seg på to år.
Å ha politiet sittende på enorme logger med provoserende meldinger og bilder fra europeiske tenåringer virker naturligvis ikke som den beste måten å beskytte barn mot stell og overgrep.
Men er dette reelle forbrytelser eller falske alarmer? Sekund Der Spiegel økte antallet mistenkelige bilder av tyske barn rapportert med 32 % mellom 2022 og 2023. Hele denne økningen gjaldt imidlertid bilder som etter en politikontroll viste seg å være helt lovlige. I stedet kan det være foreldre som sendte uskyldige bilder av barna sine som bader til bestemødre, eller tenåringer som frivillig delte nakenbilder med hverandre.
Alle de bildene så hadde de blitt undersøkt, rapportert som potensielt overgrep og samlet inn. Å ha politiet sittende på enorme arkiver med provoserende meldinger og bilder av europeiske tenåringer virker naturlig nok ikke som den beste måten å beskytte barn mot stell og overgrep.
I dag er det dessverre svært få som bryr seg om retten til privatliv. Men de fleste forstår at vi lever i en geopolitisk usikker tid, der demokratier er truet både innenfra og fra fremmede makter. Å kunne ha sikker kommunikasjon, som ikke er kontrollert av Iran, Russland eller Kina, er helt grunnleggende for bedrifter og myndigheter så vel som privatpersoner.
Både det svenske forsvaret og for eksempel EU-kommisjonens stab selv har i dag regler som de skal bruke Signal etter. Nå ønsker EU å eliminere denne muligheten og den svenske regjeringen jubler.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»