Michael Winiarski: Toppmøte med lave forventninger til fred

I dag, lørdag, samles representanter for rundt 90 stater til en fredskonferanse om Ukraina i den sveitsiske alpelandsbyen Bürgenstock. President Zelenskyj ankommer Sveits etter en intens verdensturné hvor han oppnådde flere viktige suksesser.

Joe Biden har signert en bilateral sikkerhetsavtale med USA, som gir Ukraina omfattende militær støtte de neste ti årene. En lignende avtale ble inngått med Japan, som gir Ukraina støtte på 4,5 milliarder dollar (nesten 50 milliarder kroner). Og under G7-møtet i Italia ble de viktigste industrilandene enige om å gi Ukraina et lån på 50 milliarder dollar (550 milliarder kroner) med frosne russiske eiendeler som sikkerhet.

I mellomtiden fortsetter krigen med uendret styrke, med den russiske fremrykningen i Donbass og Kharkiv. I følge de fleste observatører er det ikke forventet noen avgjørende handling på slagmarken på lang tid. Videre er det ingen forhandlinger i sikte mellom Kiev og Moskva eller mellom lederne i de to landene.

Zelensky sa at «det er ikke mulig å sitte og snakke med en person hvis eneste mål er å ødelegge deg.»

Russlands president Vladimir Putin har på sin side sagt at han er klar til dialog, men ikke med Zelenskyi, som han ikke anser som en legitim statsoverhode.

Selv i hovedsak er forespørslene fra de to partene uforenlige. Ukraina ønsker å ta tilbake territorier som Russland erobret med makt. Russland ønsker å beholde dem. Og fredag, rett før møtet i Sveits, kom et nytt trekk fra Putin. Han sa at han kunne tenke seg en våpenhvile, men bare under forutsetning av at Ukraina gir avkall på russisk-okkuperte territorier og gir avkall på NATO-medlemskap.

Det kan det i den situasjonen Det virker merkelig at Zelenskyj innkaller til et fredsmøte. Men hensikten med møtet er å få langsiktig støtte til Kievs tipunkts fredsplan. Denne gangen er fokus på tre punkter: sikkerheten til kjernekraft, utveksling av fanger og hjemkomsten av kidnappede barn.

Den viktigste prinsipielle saken i planen, nemlig den russiske tilbaketrekningen fra de fem russisk-okkuperte regionene i Ukraina, legges inntil videre til side for å sikre bredest mulig internasjonal støtte.

Det er derfor ikke en tradisjonell fredskonferanse, hvis vi med det mener drøftelser om en fredsavtale mellom de stridende partene. Uten russisk deltakelse kan det ikke finnes noen løsning for å få slutt på krigen. Moskva avfeide deretter møtet som «sløsing med tid».

Ikke engang Kina, som har erklært seg nøytralt i konflikten, men er nært alliert med Russland. For noen uker siden anklaget Zelenskyj Beijing for å samarbeide med Moskva for å overbevise andre land om ikke å delta på toppmøtet.

På slutten det er uklart hvem som kommer. Det ser ut til at flere ledere fra «det globale sør», inkludert Brasil, India, Indonesia og Sør-Afrika, ratifiserer konferansen. Til tross for ukrainske bønner, vil ikke Joe Biden delta, og sende visepresident Kamala Harris. De fleste av de andre deltakerne kommer fra Vesten og land alliert med Vesten. Det er tydelig at deltakelsen reflekterer en stor splid i dagens verden, der det «kollektive Vesten» står overfor en gryende autoritær allianse mellom Russland, Kina, Iran og kanskje Nord-Korea.

Det beste håpet er at møtet vil trekke mer oppmerksomhet til Ukraina. Kanskje vil deltakerne også kunne bli enige om en minimumsplan, basert på Zelenskys tipunktsplan. Andriy Jermak, Zelenskyis stabssjef, sa til nyhetsbyrået Reuters at de undersøkte muligheten for å holde et nytt toppmøte og invitere en russisk representant dit.

For å vite mer:

Michael Winiarski: Ting går sakte for Russland og våpen fra Vesten kommer