Amnesty International rapporterer at teknologi bidrar til menneskerettighetsbrudd ved grensene – JURIST

Amnesty International sier teknologi bidrar til den økende trenden med menneskerettighetsbrudd ved verdens grenser forskningsbriefing utgitt tirsdag. Orienteringen dokumenterer systematisk utnyttelse av ny teknologi fra statlige og ikke-statlige aktører og etterlyser strengere regulering av utvikling og implementering.

Invasive teknologier bryter en rekke menneskerettigheter, inkludert retten til privatliv, ikke-diskriminering, likestilling og retten til å søke asyl. Personer som krysser grenser er spesielt sårbare ettersom orienteringen forklarer at migranter, asylsøkere og flyktninger allerede har høy risiko for utnyttelse og marginalisering, og at teknologier som biometriske sensorer og droneovervåking ytterligere skader deres velvære. Private selskaper er ansvarlige for mange av teknologiene som brukes til rettshåndhevelse og identifikasjonsformål og tjener på dataene som innhentes. Statene har også et ansvar. Briefingen forklarer at «[s]USA tester ofte ut ny teknologi i asyl- eller immigrasjonsprosesser på de som av en rekke underliggende årsaker har minst evne til å beskytte rettighetene sine eller søke erstatning når de blir skadet.»

I en verden der fattigdom, politisk undertrykkelse og klimakrisen har sett oss vitne om styrke Forskyvning av 110 millioner mennesker i 2023 alene, krever orienteringen om hastetiltak. Eliza Aspen, medlem av Amnesty International Hun sa det «[s]Stater har ingen forpliktelser overfor private selskaper, men de har en forpliktelse til å sikre at statlige og ikke-statlige aktører respekterer menneskerettighetene til mennesker på farten.» Amnesty Internationals anbefalinger til stater inkluderer å forby AI-baserte verktøy for følelsesgjenkjenning, holde teknologiselskaper ansvarlige for menneskerettighetsskader, og å gjennomføre konsekvensvurderinger av menneskerettigheter og databeskyttelse før og under livssyklusen til de digitale teknologiene som implementeres.

Når det gjelder ansvaret til private selskaper, uttalte Aspen at «[c]Selskaper som utvikler disse teknologiene må innlemme sikkerhetstiltak i bruken og gjennomføre menneskerettighetsdue diligence og datakonsekvensvurderinger før de implementeres, ikke etter at overgrep allerede er begått.» Orienteringen anbefaler også at tilbydere begrunner nødvendigheten og forholdsmessigheten av tiltaket sammenlignet med alternativer og fremhever viktigheten av samtykke til innhenting og forvaltning av bruken av personopplysninger.

Briefingen er bare den andre av fire fra Amnesty International USA om sammenhengen mellom teknologi og ulikhet. I begynnelsen av mai publiserte Amnesty en forhold dokumentere skade som følge av bruken av CBP One-mobilappen på personer som søker asyl i USA, og dermed bryte med Internasjonale forpliktelser fra USA og Mexico angående menneskerettigheter og flyktninger. Uten tvil vil orienteringene fortsette å tjene som en dyster påminnelse om statens og bedriftens handlinger og farene ved invasiv teknologi som fortsetter å utvikle seg raskt.