(Bloomberg) – Mens lovgivere og rådgivere samles denne uken i Beijing for årets største nasjonale politiske samling, publiserte det kinesiske kommunistpartiets offisielle avis, People’s Daily, en liste med ord til mote mot begivenheter.
Mest lest på Bloomberg
Å følge slagord og fraser i regjerings- og partidokumenter har blitt en viktig måte å få innsikt i kinesisk politikk, spesielt ettersom landet i økende grad har begrenset tilgangen til informasjon. I år vil Li Qiang være den første statsministeren på tre tiår som ikke holder en pressebriefing på den nasjonale folkekongressen, og fjerner en sjelden plattform for dialog med en av landets øverste embetsmenn.
Her er nøkkelbegreper som kan bidra til å bedre forstå Kinas prioriteringer for året som kommer.
Nye tre (新三样)
Premier Li bemerket i sin arbeidsrapport at eksporten av de «tre nye» vekstmotorene for elektriske kjøretøy, batterier og solenergiprodukter økte med 30 prosent i fjor. Selv om fokuset på disse tre sektorene bidrar til avkarbonisering, er de langt fra nok til å erstatte tradisjonelle økonomiske drivere som eiendomssektoren. Kinas økning i high-end produksjon skaper også allerede spenninger med sine handelspartnere. Begrepet minner om de «tre eldgamle» søylene i Kinas produksjonsindustri, inkludert husholdningsapparater, møbler og klær.
Les mer: Xis løsning for Kinas økonomi risikerer å utløse ny handelskrig
Central Government Special Ultra-Long Obligasjoner (超长期特别国债)
Li kunngjorde landets plan om å utstede 1 billion yuan (139 milliarder dollar) spesielle ultra-langsiktige statsobligasjoner, ettersom myndighetene trapper opp finanspolitiske stimuleringstiltak. Dette er bare det fjerde slike salg de siste 26 årene, med det siste som fant sted i 2020, da myndighetene utstedte samme mengde slike obligasjoner for å finansiere tiltak mot koronaviruset. Beløpet var i tråd med forventningene, men analytikere sier at Kina vil trenge mye mer hvis det skal nå sitt ambisiøse vekstmål på rundt 5 % i år.
Les mer: Kina planlegger spesiell ultralang gjeld på 139 milliarder dollar for økonomien
Konsistens i makropolitisk retning (宏观政策取向一致性)
Uttrykket fikk prominens på et politbyråmøte i desember, og ble deretter tatt opp igjen på den sentrale konferansen om økonomisk arbeid senere samme måned. Regjeringen ba om bedre koordinering av finans-, penge-, sysselsettings-, industri- og regionalpolitikk. Investorer har klaget over politiske nakkesleng som har ført til svingninger i aksjemarkedene, for eksempel da tøffe restriksjoner på spill utløste en rutt på flere milliarder dollar sent i fjor.
Hva Bloomberg Economics sier…
«5%-målet for 2024 setter en høy bar, gitt en tøffere base enn i fjor – å nå det vil kreve mer stimulans. Den sterkere enn forventet budsjettplan er i samsvar med dette ambisiøse målet. Strategien kan være å iverksette umiddelbare finanspolitiske tiltak for å stimulere til vekst. For å lykkes, må politikere unngå en gjentakelse av det som skjedde i 2023, da utgiftene la seg etter og ytterligere stimulanser ble implementert bare sakte.»
– Chang Shu, David Qu og Eric Zhu, økonomer
Les hele rapporten her.
Nye produktive krefter (新质生产力)
Begrepet ble introdusert av den kinesiske lederen Xi Jinping i september under et inspeksjonsbesøk i landets nordøst. Det offisielle nyhetsbyrået Xinhua sa at dette betyr «avansert produktivitet frigjort fra tradisjonelle økonomiske vekstmodeller», og fremhever nye vekstdrivere som er «høyteknologi, høy effektivitet og høy kvalitet». Statlige medier sa at disse vekstdriverne inkluderer alt fra reiselivsnæringen til Kinas «nye tre». Ledere inkludert Xi har nylig understreket at tradisjonelle industrier også kan bli «produktive krefter», kanskje noe som reflekterer bekymringer om hvorvidt for mye vektlegging av nye sektorer kan føre til en sammentrekning av eldre sektorer. Foreløpig blir buzzword tatt i bruk: Styrelederen i et av Kinas største brennevinsselskaper kalte brennevinsindustrien et viktig kjøretøy for «nye produktive krefter» ettersom den omfavner innovasjonsteknologi, rapporterte lokale medier.
Les mer: Xi ønsker «nye produktivkrefter» tilpasset lokale forhold
Bekymringsfritt forbruk (放心消费行动)
Et statlig initiativ for å øke forbruket ved å fokusere på spørsmål om mattrygghet, refusjonspolitikk og tvister mellom kjøpere og selgere har vært i gang siden i det minste sommeren i fjor. Økonomer sier imidlertid at tiltak som de «bekymringsfrie» kjøps- og gjenopprettingsprogrammene som er fremhevet i regjeringens arbeidsrapport, kommer langt fra den typen stimulanser og styrkende tiltaks tillit som vil være nødvendig for å oppmuntre forbrukere til å bruke igjen. Det er allerede mange tegn til svekkelse i forbruket på grunn av den vedvarende boligkrisen og nedgangen i økonomien.
Les mer: Kina etterlyser nye apparater og flere ferier for å øke utgiftene
Fremtidens industrier (未来产业)
Li lovet å «formulere utviklingsplaner for fremtidens industrier,» med henvisning til nye felt som kvanteteknologi og biovitenskap. Han lovet også å styrke koordinering og planlegging for å unngå overkapasitet og overflødig utvikling. Sentralregjeringen kunngjorde at de ville øke utgiftene til vitenskapelig og teknologisk forskning med 10 % innen 2024 og lovet å utnytte ressurser over hele landet for å øke teknologiske fremskritt.
Les mer: Kina for å mobilisere nasjonen mens den kjemper mot USA om teknologisk overlegenhet
Investering i Kina (投资中国)
Li sa at Kina vil trappe opp innsatsen for å tiltrekke utenlandske investeringer og bygge merkevaren «Invest in China». Utenlandske direkteinvesteringer falt til et lavpunkt på 30 år i 2023 på grunn av bekymring for Kinas langsiktige vekstutsikter og økende geopolitiske spenninger. Det økende avkastningsgapet med USA har også tvunget investorer til å flytte fondene sine utenlands på jakt etter høyere avkastning. Selv om regjeringen er forpliktet til å forbedre forretningsmiljøet og i fjor publiserte en liste med 24 punkter for å nå disse målene, kan dette vise seg å være for lite for ledere som mener at avveiningen mellom risiko og belønning knyttet til næringslivet i landet har endret seg fundamentalt.
Les mer: Xis blandede meldinger gjør investorer på vakt mot Kina
National Unified Information System (全国一体化算力体系)
Kinesiske tjenestemenn har sagt at de ser at datakraft spiller samme rolle som nøkkelinfrastruktur som vannveier og strømnett gjorde tidligere, og satte i fjor mål for å bygge et nasjonalt datanettverk. Som en del av et forsøk på å skape en mer digital økonomi, har Kina allerede en «East Data West Computing»-plan, som innebærer å bygge enorme datasentre i fattigere vestlige provinser for å lagre data generert av internettselskaper basert i øst. Det enhetlige systemet vil kunne fordele datakraft og lagring bedre, ifølge offisielle medier.
Les mer: USA vurderer å begrense cloud computing for Kina
AI Plus Initiative (人工智能+)
Li annonserte at Kina vil lansere AI Plus-initiativet i år. Selv om detaljer er knappe, er AI et sentralt konkurranseområde mellom USA og Kina. Statlige medier siterte en akademiker fra en regjeringskoblet tenketank som sa at initiativet ville «fremme den dype integrasjonen av AI og realøkonomien ved å utdype forskningen og anvendelsen av AI-teknologi.»
Les mer: Kaotiske markeder gir US AI Edge Over China: New Economy
–Med hjelp fra Junyi Wu, Fran Wang, Jing Li og James Mayger.
(Oppdatert med kinesisk versjon av buzzwords, forretningsmenns kommentarer om nye produktivkrefter.)
Mest lest fra Bloomberg Businessweek
©2024 Bloomberg LP
«Kaffeaholic. Livslang alkoholfanatiker. Typisk reiseekspert. Utsatt for apatianfall. Internett-banebryter.»