Stem om våpenhvile i Gaza: debatt i Underhuset går over i kaos

En debatt i Underhuset om oppfordringer til våpenhvile i Gaza falt i kaos, etter at presidenten ble anklaget for å la Labour «kapre» den.

Sir Lindsay Hoyle utløste raseri fra SNP og de konservative da han brøt med konvensjonen for å la et Labour-forslag om en «umiddelbar humanitær våpenhvile» passere.

Presidenten ba senere om unnskyldning og sa at han hadde handlet «med de rette intensjonene».

Men SNP sa at de hadde blitt «behandlet med fullstendig og fullstendig forakt».

Labours endringsforslag ble vedtatt med sterke «ja»-stemmer uten en formell avstemning, etter at regjeringen sa at den ikke ville delta i protestene.

Dette betydde at det ikke var noen avstemning om SNP-forslaget, som ba om en «umiddelbar våpenhvile», og som opprinnelig skulle være i fokus for debatten.

Regjeringen er ikke forpliktet til å vedta Aps standpunkt da avstemningen ikke er bindende.

I ekstraordinære scener forlot SNP-parlamentsmedlemmer og noen konservative rommet over talmannens håndtering av avstemningen.

Etter oppfordringer til ham om å komme tilbake for å forklare avgjørelsen sin, fortalte Sir Lindsay Commons at han hadde valgt å tillate en avstemning om Labour-forslaget slik at parlamentsmedlemmer kunne uttrykke sine synspunkter på «det bredeste spekteret av forslag».

Midt i rop om resignasjon sa han: «Jeg trodde jeg gjorde det rette og det beste, og jeg angrer på det, og jeg beklager måten dette endte på.

«Jeg tar ansvar for mine handlinger, og det er derfor jeg ønsker å møte hovedaktørene som er involvert.»

SNPs leder i Westminster, Stephen Flynn, sa at selv om han erkjente presidentens unnskyldning, hadde tjenestemenn i Underhuset advart om at avgjørelsen kan føre til at partiet hans ikke avholder en avstemning på en dag som er utpekt som demokratisk dag.

Synlig rasende sa han at partiet hans hadde blitt behandlet «med fullstendig og fullstendig forakt».

«Jeg vil bruke mye tid på å bli overbevist om at posisjonen din ikke er utålelig,» la han til.

I en uttalelse etter debatten sa Flynn at det var «skammelig at Sir Keir Starmer og presidenten samarbeidet for å blokkere parlamentets avstemning om SNP-forslaget».

«Dette burde vært en mulighet for det britiske parlamentet til å gjøre det rette og stemme for en umiddelbar våpenhvile i Gaza og Israel. I stedet ble det et Westminster-sirkus,» la han til.

Det kom etter at Commons-leder Penny Mordaunt sa at Sir Lindsay hadde «undergravd tilliten» til huset og foreslo at avgjørelsen hans tillot debatten å bli «kapret» av Labour.

Hun sa at det hadde «øket temperaturen i dette huset på et spørsmål der følelsene allerede er høye».

Tidligere sa en kilde nær presidenten at antydningen om at han hadde blitt presset var «absolutt usann».

Sir Keir anklaget de konservative og SNP for å «velge politiske spill fremfor seriøse løsninger».

«I dag var en mulighet for parlamentet til å komme sammen og snakke med én stemme om den forferdelige situasjonen i Gaza og Israel,» sa han i en uttalelse etter debatten.

Sir Lindsay ble først valgt som Labour-parlamentsmedlem, men etter å ha blitt høyttaler ga han avkall på partitilknytningen, det samme gjorde konvensjonen.

Selv om han sa at han ville møte sentrale parlamentsmedlemmer fra de store partiene for å diskutere hva som skjedde, er det fortsatt intenst press på høyttaleren.

Svært få foreløpige forslag blir debattert, men de lar parlamentsmedlemmer uttrykke sin støtte til en sak.

Debatten fant sted mens tusenvis av pro-palestinske demonstranter samlet seg på parlamentsplassen.

Gjennom dagen hadde det dannet seg en lang kø utenfor Underhuset, med demonstranter som håpet å legge press på parlamentsmedlemmer personlig for å støtte en våpenhvile.

Sir Lindsays avgjørelse tillot Labour-leder Sir Keir Starmer å unngå et nytt potensielt opprør over partiets posisjon på Gaza, ettersom Labour-parlamentsmedlemmer var i stand til å vise sin støtte til en våpenhvile uten å stemme for et forslag fra SNP.

Forslaget gikk lenger enn Labours når det gjaldt en slutt på «den kollektive straffen av det palestinske folket».

Labours utenriksminister David Lammy hevdet også at planen ikke hadde «kartet en vei til varig fred» og «så ut til å være ensidig».

«For at en våpenhvile skal fungere, må den nødvendigvis overholdes av alle parter,» la han til.

Labours egen endring bemerket at Israel ikke kan forventes å «slutte å kjempe hvis Hamas fortsetter å bruke vold» og ba om en diplomatisk prosess for å sikre «et trygt og sikkert Israel for sammen med en levedyktig palestinsk stat.

Tidligere denne uken endret Labour sin holdning til å oppfordre til «en umiddelbar humanitær våpenhvile», etter måneder med press fra bakbenker og aktivister.

Regjeringen ber om «en umiddelbar humanitær pause» og støtter innsats rettet mot en «permanent og varig våpenhvile».

Israel startet sine operasjoner i Gaza etter et Hamas-angrep mot Sør-Israel 7. oktober, der rundt 1200 mennesker ble drept og mer enn 240 andre tatt som gisler.

Siden den gang har den israelske militærkampanjen drept mer enn 29 000 mennesker i Gaza, ifølge helsedepartementet i det Hamas-styrte palestinske territoriet.