Home » Myanmar håndhever lov om obligatorisk militærtjeneste midt i økende uro

Myanmar håndhever lov om obligatorisk militærtjeneste midt i økende uro

by Ashley Olsen

Myanmar håndhever lov om obligatorisk militærtjeneste midt i økende uro

DHAKA, 11. februar 2024 (BSS) – Myanmars junta beordret over natten obligatorisk militærtjeneste for alle unge menn og kvinner i minst to år ettersom tunge kamper mellom regjeringstropper og motstandsstyrker utspiller seg på flere fronter over hele landet, ifølge statlige medier. Det melder nasjonale og internasjonale medier i dag.


Myanmars statlige medier sa at alle menn i alderen 18 til 35 og kvinner i alderen 18 til 27 må tjenestegjøre i opptil to år, mens spesialister som leger under 45 år må tjenestegjøre i tre år.


TV-kunngjøringen sa at tjenesten kunne utvides til totalt fem år under unntakstilstanden som er gjeldende under vernepliktsloven.


«Plikten til å beskytte og forsvare nasjonen strekker seg utover soldater, men til alle innbyggere. Så jeg vil fortelle alle om å stolt respektere loven om militærtjenesten til disse menneskene,» sa dørjuntaens talsperson, Zaw Min Tun, til uttalelsen media.


Juntaen utstedte meldingen om ikrafttredelsen av loven om populær militærtjeneste fra 10. februar 2024.


Burmesiske myndigheter innførte den gang en lov som gjorde verneplikten obligatorisk i 2010, men den ble ikke tatt i bruk før kunngjøringen 11. februar, mens dekretet ga at de som ikke fulgte utkastet ville risikere fem års fengsel.


BBC publiserte en rapport om at regjeringstropper de siste månedene har blitt beseiret i en rekke kamper mot etniske militser og antikuppkjempere.


Militæret tok makten fra den sivile regjeringen i et kupp i 2021, og styrtet en valgt regjering.


«Tre år senere sliter juntaen med å knuse utbredt væpnet motstand mot sitt styre og har nylig lidd en rekke forbløffende tap til en allianse av etniske minoriteters væpnede styrker,» kommenterte AFP.


Reuters supplerte denne observasjonen med å si at Myanmars hær kalt Tatmadaw siden oktober har lidd tap av personell da den kjempet mot en offensiv koordinert av en allianse av tre etniske minoritetsopprørsgrupper alliert med pro-demokratiske krigere. .


– Dette er den største utfordringen hæren har stått overfor siden den tidligere britiske kolonien tok makten i 1962, sa nyhetsbyrået.


Med henvisning til ikke navngitte analytikere, sa rapporten at Tatmadaw hadde problemer med å rekruttere soldater og begynte å tvinge ikke-stridende personell til frontlinjen.


Siden kuppet har det prodemokratiske «Folkets forsvarsstyrker» vervet titusenvis av unge rekrutter og leder kampen sammen med juntaen i store deler av landet.


I slutten av oktober startet en allianse av etniske minoritetskjempere en overraskelsesoffensiv i den nordlige Shan-staten, grep territorium og tok kontroll over lukrative handelsruter til Kina.


Suksessen til den nordlige offensiven og hærens manglende evne til å starte et motangrep har skadet moralen til offiserer på junior- og mellomnivå, ifølge flere militærkilder kontaktet av AFP, som alle ba om anonymitet.


I følge en lokal overvåkingsgruppe er mer enn 4500 mennesker drept i det militære angrepet på dissens og mer enn 26 000 er arrestert.


Related Videos

Leave a Comment