Påstander om falsk forskning ved et stort kreftsenter har satt søkelyset på vitenskapelig integritet og amatører som avdekker bildemanipulasjon i publisert forskning.
Dana-Farber Cancer Institute, tilknyttet Harvard Medical School, kunngjorde 22. januar at det vil kreve tilbaketrekking og korrigeringer av vitenskapelige artikler etter at en britisk blogger rapporterte problemer i begynnelsen av januar.
Bloggeren, Sholto David, 32, fra Pontypridd, Wales, er en vitenskapsmann-etterforsker som oppdager klipp-og-lim bildemanipulasjon i publiserte vitenskapelige artikler.
Han er ikke den eneste hobbyen som roter rundt piksler. Andre forkjempere for vitenskapelig integritet holder forskere og vitenskapelige tidsskrifter på tærne. De bruker spesiell programvare, store dataskjermer og ørneøyne for å finne omvendte, dupliserte og strukket bilder.
En titt på situasjonen hos Dana-Farber og etterforskerne på jakt etter slurvete feil og direkte oppspinn:
HVA SKJEDE MED DANA-FARBER?
I et blogginnlegg 2. januar presenterte Sholto David mistenkelige bilder fra mer enn 30 artikler publisert av fire Dana-Farber-forskere, inkludert administrerende direktør Laurie Glimcher og COO William Hahn.
Mange bilder så ut til å ha dupliserte segmenter som ville ha fått forskernes funn til å virke sterkere. Dokumentene som undersøkes gjelder laboratorieforskning på cellefunksjonen. En involverte benmargsprøver fra menneskelige frivillige.
Blogginnlegget inkluderte problemer identifisert av David og andre tidligere avslørt av etterforskere på PubPeer, et nettsted som tillater anonyme kommentarer på vitenskapelige artikler.
Studentjournalister fra Harvard Crimson dekket historien 12. januar, etterfulgt av artikler i andre medier. Den nylige plagiatundersøkelsen som involverer tidligere Harvard-president Claudine Gay, som trakk seg tidligere i år, har vakt oppmerksomhet.
HVORDAN HAR DANA-FARBER SVAR?
Dana-Farber sa at den allerede hadde sett på noen av problemene før blogginnlegget. Innen 22. januar sa institusjonen at den var i ferd med å kreve seks tilbaketrekkinger av publisert forskning og at 31 andre artikler fortjente korrigeringer.
Tilbaketrekkingen er alvorlig. Når et tidsskrift trekker tilbake en artikkel betyr det vanligvis at forskningen er så alvorlig mangelfull at resultatene ikke lenger er pålitelige.
Dr. Barrett Rollins, sjef for integritetsansvarlig for forskning ved Dana-Farber, sa i en uttalelse: «I henhold til vanlig praksis hos Dana-Farber med å gjennomgå potensielle feil i dataene og foreta korrigeringer når det er berettiget, har institusjonen og dens forskere allerede tatt rask og avgjørende handling i 97 % av tilfellene rapportert av bloggeren Sholto David.»
HVEM ER FØLGERE?
Den kaliforniske mikrobiologen Elisabeth Bik, 57, har etterforsket i et tiår. Basert på arbeidet hans har vitenskapelige tidsskrifter trukket tilbake 1133 artikler, korrigert 1017 andre og skrevet ut 153 bekymringsuttrykk, ifølge et regneark der han sporer hva som skjer etter at han rapporterer problemer.
Han fant manipulerte bilder av bakterier, cellekulturer og western blots, en laboratorieteknikk for å oppdage proteiner.
«Vitenskap bør handle om å finne sannheten,» sa Bik til Associated Press. I 2016 publiserte han en analyse i American Society for Microbiology: Av mer enn 20 000 fagfellevurderte artikler hadde nesten 4 prosent bildeproblemer, hvorav omtrent halvparten virket tilsiktet.
Biks arbeid bringer inn donasjoner fra Patreon-abonnenter på rundt $2300 i måneden og sporadiske honorarer fra taleforpliktelser. David fortalte AP at inntekten hans på Patreon nylig steg til $216 i måneden.
Teknologi har gjort det lettere å utrydde bildemanipulasjon og plagiering, sa New York University vitenskapsprofessor Ivan Oransky, medgründer av Retraction Watch-bloggen. Etterforskere laster ned vitenskapelige artikler og bruker programvareverktøy for å oppdage problemer.
Andre som gjør etterforskningsarbeidet forblir anonyme og publiserer funnene sine under pseudonymer. Sammen «endret de ligningen» i vitenskapelig publisering, sa Oransky.
«De vil at vitenskapen skal være og gjøre det bedre,» sa Oransky. «Og de er frustrerte over at de fleste i akademia – og absolutt i publisering – er uinteressert i å korrigere dataene.» De er også bekymret for uthulingen av offentlig tillit til vitenskap.»
HVA MOTIVERER FEIL?
Bik sa at noen feil kan være slurvete feil der bilder ble merket feil eller «noen tok feil bilde.»
Men noen bilder er åpenbart endret med deler duplisert, rotert eller snudd. Forskere som bygger sin karriere eller søker ansettelse, møter press for å bli publisert. Noen kan med vilje forfalske data, vel vitende om at fagfellevurderingsprosessen – når et tidsskrift sender et manuskript til eksperter for kommentar – neppe vil oppdage falskheten.
«Til syvende og sist er motivasjonen å bli publisert,» sa Oransky. «Når bilder ikke samsvarer med historien du prøver å fortelle, pynter du dem.»
HVA SKJER ETTER?
Vitenskapelige tidsskrifter undersøker feil som er gjort oppmerksom på dem, men holder vanligvis prosessene konfidensielle inntil de handler med tilbaketrekking eller korrigering.
Noen aviser sa til AP at de er klar over bekymringene som er reist av Davids blogginnlegg og ser på saken.
——
Associated Press Health and Science Department mottar støtte fra Howard Hughes Medical Institutes Science and Media Education Group. AP er eneansvarlig for alt innhold.
«Ond alkoholelsker. Twitter-narkoman. Fremtidig tenåringsidol. Leser. Matelsker. Introvert. Kaffeevangelist. Typisk baconentusiast.»