Helsefordeler og naturlige ingredienser er nøkkelen til å fremme søte proteinalternativer til sukker

I en fersk studie publisert i tidsskriftet Internasjonal matforskning, undersøkte forskere rollen som budskapsutforming i å fremme forbruket av alternative søtningsmidler, spesielt sukkerholdige proteiner, for å redusere sukkerforbruket. Resultatene deres indikerer at individer er mer sannsynlig å bli påvirket av meldinger som fremhever helsefordelene med sukkererstatninger, selv om det også er fordelaktig å fokusere på mangelen på kunstige ingredienser.

Studere: Beyond sugar: utforske innflytelsen av helse- og naturlighetsrammeverket på holdninger til produkter som inneholder sukkerholdige proteiner i Europa

Bakgrunn

Estimater tyder på at innbyggere i EU bruker i gjennomsnitt 34 kg sukker hvert år, mer enn tre ganger mengden anbefalt av Verdens helseorganisasjon. Økt sukkerforbruk har en skadelig effekt på folkehelsen og har vært knyttet til økte forekomster av fedme. Strategier som skattlegging av sukkerholdig mat og drikke, styrking av regelverket for ernæringsmerking og redusert markedsføring av disse matvarene til barn har ikke hatt ønsket effekt med å redusere forbruket.

Fremskritt innen presisjonsgjæring har imidlertid gjort det mulig for forskere å utvikle «myke proteiner» som thaumatin, som er lett fordøyelig og ikke-allergifremkallende. Spesielt er de laget ved å bruke gjær for å uttrykke og isolere proteiner som finnes naturlig i visse frukter. De er et lovende alternativ til kunstige søtningsmidler som sukralose og aspartam, uten tilhørende helserisiko.

Det er viktig å markedsføre nye sukkerholdige proteiner på en måte som påvirker forbrukernes holdninger og oppfatninger og gir redusert sukkerforbruk. Tidligere forskning har indikert at oppfatninger av helse og naturlighet har en rolle å spille og kan modereres av kroppsmasseindeks (BMI) og følelser assosiert med sukkerforbruk, som forutsigende skyldfølelse.

Om studiet

I den nåværende studien undersøkte forskere hvordan oppfatninger av helse og naturlighet påvirket holdninger til produkter som inneholder sukkerholdige proteiner. En påfølgende studie vurderte også faktorer som modererer dette forholdet, for eksempel BMI og forventningsskyld for helsemeldinger, tidligere inntak av alternative søtningsmidler og forventningsfull glede for naturlighetsmeldinger.

Forskerne testet disse påvirkningene eksperimentelt ved å presentere lignende meldinger som bare var forskjellige i hvordan de beskrev de sukkerholdige proteinene. Helserammen fokuserte på deres helsemessige fordeler som et alternativ til sukker, mens naturlighetsrammen fremhevet forskjellene deres fra for tiden tilgjengelige kunstige søtningsmidler. For å være kvalifisert for studien måtte deltakerne være mellom 20 og 70 år og være beslutningstakere for husholdningen eller dele ansvaret for matinnkjøp.

Forskerne vurderte oppfatninger av proteiner ved å be deltakerne vurdere elementer på Likert-skalaer der høyere verdier indikerte større samsvar med utsagn relatert til fordelene deres. Andre spørsmål ga innsikt i graden av ansvarlighet, ansvar og skyldfølelse deltakerne følte når de spiste sukkerholdig mat. Deltakernes BMI ble beregnet fra egenrapportert informasjon. Sosiodemografiske kjennetegn ble også inkludert. Data ble analysert ved bruk av metoder som analyse av kovarians og regresjonsbasert baneanalyse, med bostedsland som en kovariat.

Resultater

For hovedeksperimentet om rollen til produktmeldinger (helse versus naturlighet) ble det samlet inn data fra 296 deltakere i Danmark, hvorav 147 mottok naturlighetsmeldinger og 149 mottok helsemeldinger. Halvparten av deltakerne var menn og gjennomsnittsalderen var 27 år.

Analysen indikerte en signifikant forskjell i holdninger til sukkerholdige proteiner mellom de to gruppene. Deltakere som mottok helserelaterte meldinger rapporterte en gjennomsnittlig gunstig vurdering på 5,07 av maksimalt 7, sammenlignet med 4,34 for de som mottok naturlige meldinger. Kjønn og alder viste ingen signifikant sammenheng med produktholdninger.

I studien som fulgte, fokuserte forskerne på tre land hvis innbyggere har uttrykt interesse for å redusere sukkerinntaket: Polen, Tyskland og Danmark. Det var omtrent 1000 deltakere fra hvert land, hvorav halvparten mottok meldinger relatert til hver eksperimentell tilstand (helse og naturlighet). De var i gjennomsnitt 45,59 år og 48 % var menn.

I likhet med hovedstudien rapporterte deltakere i alle tre landene nok en gang mer positive holdninger når de ble utsatt for helsemiljøet. Det var en liten, men signifikant negativ effekt av BMI på helseoppfatninger med en helning på -0,008. Bootstrapping-teknikker viste at denne oppfatningen var spesielt viktig for personer med gjennomsnittlig til høy BMI. Implikasjonen er at innramming av helsemeldinger øker helseoppfatningene for personer med høy BMI. På samme måte resulterte forventningsskyld i mer gunstige holdninger til produktet blant de som mottok helsemeldinger.

Forskerne fant et marginalt signifikant resultat for naturlighetsmeldingen, noe som indikerer at deltakere som konsumerte mer søtningsmidler kan oppfatte sukkerholdige proteiner mer positivt. De slo også fast at forventet nytelse modererer effekten av naturlighetsmeldingen, noe som antyder at de som allerede bruker søtningsmidler kan være mer mottakelige for dette budskapet fordi de forventer gleden av å konsumere dem.

Konklusjoner

Studien genererte ny innsikt i hvordan sukkerholdige proteiner kan markedsføres til forbrukere for å redusere sukkerforbruket og forbedre helseresultatene. Forfatterne erkjenner imidlertid at selv om holdninger er avgjørende, oversetter de ikke alltid til atferd og forbruk. Ytterligere studier bør forsterke disse funnene med atferdsdata.