Derfor representerer årets fredsprisvinner et viktig valg for hele verden

Årets Nobels fredspris går til menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi, som har vært en sentral skikkelse i kampen for kvinners rettigheter og ytringsfrihet i Iran i flere tiår. Hun er grunnlegger av Iranian National Peace Council, sammensatt av forfattere, kunstnere, advokater og aktivister som jobber for menneskerettigheter i Iran, og er involvert i Center for Human Rights Defenders, som gir forsvarsadvokater til politiske fanger. . Hun har gjentatte ganger blitt arrestert og fengslet for kampen sin og har sittet i Teherans Evin-fengsel siden 2016.

Nobelpriskomiteens sitat lyder: «For hennes kamp mot kvinneundertrykkelse i Iran og for fremme av menneskerettigheter og frihet for alle».

Godt valg av flere grunner

Forskere ved Umeå universitet mener at valget av Narges Mohammadi er godt begrunnet på flere punkter.

– Utvelgelsen av nobelprisvinnere trekker først oppmerksomheten til kampen for kvinners rettigheter og frihet som en viktig fredssak. Protestene i Iran under slagordet «kvinner-liv-frihet» er interessante fordi kvinners rettigheter har blitt så tydelig fremstilt som et spørsmål som ikke bare angår kvinner, men som angår hele samfunnets frihet. Kvinners rettigheter er derfor en viktig del av et godt og fredelig samfunn, sier Elisabeth Olivius, førsteamanuensis i statsvitenskap og forsker på makt og kjønn i forhold til fred og fredsbygging.

Dette er spesielt viktig ettersom verden for tiden er inne i en periode med ganske dramatisk nedgang i demokratiet globalt.

Han påpeker at det er mange freds- og konfliktforskningsstudier som ut fra ulike metoder fører til samme resultat: at mer likestilte samfunn er mindre voldelige. Staten i mer likestilte samfunn er mindre tilbøyelig til aggressiv og voldelig oppførsel både mot andre stater og mot sin egen befolkning.

– For det andre trekker kåringen av vinnere oppmerksomhet til folkelig motstand mot autoritært styre som begrenser folks liv og frihet. Dette er spesielt viktig fordi verden for tiden er inne i en periode med dramatisk tilbakegang for demokrati globalt, hvor en stadig større del av verdens befolkning bor i autoritære stater, sier Elisabeth Olivius.

Han viser til årets demokratirapport fra Varieties of Democracy Institute (V-Dem) ved Gøteborgs universitet, som viser at over halvparten av verdens befolkning nå lever under autoritære regimer, mens bare 13 % av verdens befolkning bor i liberale regimer. demokratier hvor borgerrettigheter og friheter respekteres.

– Dette betyr at nivåene av demokrati rundt om i verden har kommet tilbake til samme nivå som før slutten av den kalde krigen. Flere tiår med demokratisk fremgang er dermed visket ut. Derfor synes jeg det er spesielt viktig å ta hensyn til folks kamp mot autoritært styre og statlig undertrykkelse, sier Elisabeth Olivius.

Les mer om rapporten.

Det internasjonale samfunnet kan være avgjørende

Forsker Linda Berg er enig i at Nobelprisvalget er berettiget og handler om mye mer enn bare kvinners frihet i Iran:

– Denne prisen anerkjenner viktigheten av Narges Mohammadi og den ekstremt viktige bevegelsen i Iran som hun representerer. Motet som trengs for å kjempe ikke-voldelig mot undertrykkelse av kvinner, for alles frihet, inngir håp i en verden som dessverre er full av vold og fornedrelse. Disse aktivistene betyr ikke bare for kvinner, for befolkningen i Iran, men for menneskeheten rundt om i verden. Det er viktig for oss alle at denne kampen støttes, sier han.

I sin forskning fokuserte Linda Berg på kampen til feministiske aktivister i og mot en autoritær stat (Nicaragua) og studerte sløret(e) som et politisk symbol.

Hvilken innflytelse har denne fredsprisen på det iranske regimet?

– I min forskning på protestbevegelsers kamp mot et autoritært regime er det tydelig hvordan ytre press førte til løslatelse av regimekritikere, men de ble deportert og mistet statsborgerskapet. Prisen i seg selv har kanskje ikke så stor innvirkning på det iranske regimet, men avhengig av hvordan det internasjonale samfunnet reagerer, kan forhåpentligvis ting skje, sier Linda Berg.

Se lenker til andre fredspriser

Elisabeth Olivius sin forskning handler i stor grad om Myanmar og hun kan se klare paralleller mellom dette valget av en nobelprisvinner og valget av Aung San Suu Kyi i 1991. Hun var en menneskerettighets- og demokratiaktivist på den tiden som satt i husarrest i Myanmar, som ble styrt av en militærjunta.

– Prisen vakte utrolig internasjonal oppmerksomhet: verden fikk øynene opp for den pågående volden og undertrykkelsen i Myanmar. Dette bidro til internasjonale sanksjoner mot militærjuntaen og hjalp også Myanmars menneskerettighetsorganisasjoner med å nå ut og få internasjonal støtte. Så selv om militærjuntaen ikke kan sies å ha endret sin politikk etter Nobelprisen, var det viktig for de som gjorde motstand og arbeidet for endring i landet, fordi de kunne ha nytte av større internasjonal oppmerksomhet, sier han Elisabeth Olivius og fortsetter:

– Forhåpentligvis vil det iranske sivilsamfunnet se en lignende effekt av årets Nobelpris.