Det enorme isfjellet, kalt A23a, brøt av fra kanten av Antarktis i 1986. Men det gikk raskt på grunn i Weddelhavet. Og den ble værende der inntil for noen år siden.
– Jeg la merke til den første bevegelsen i 2020, sier Andrew Fleming, forsker ved British Antarctic Survey, til BBC.
Isfjellet har et område større enn Gotland, hvis overflate er nærmere 3200 kvadratkilometer, og er omtrent 400 meter tykk.
– Disse store isfjellene kommer fra de enorme isbremmene rundt Antarktis. Isbremmer dannes når isdekket strømmer mot kysten og havet, forklarer Nina Kirchner, professor i glasiologi og direktør for Tarfala forskningsstasjon ved Stockholms universitet, til TT.
Jeg begynte å bevege meg
De siste månedene har A23a begynt å bevege seg litt raskere på grunn av strøm og vind.
At isfjellet har begynt å bevege seg igjen etter å ha sittet fast siden 1986 er ikke så rart.
– Før eller siden faller de alltid av, også disse megafjellene. De bryter sakte opp, men det er et enormt isfjell, så det tar lang tid, forteller Ola Kalén, oseanograf ved SMHI, til TT.
Han sier at det sannsynligvis mest er påvirkningen fra varmen fra havstrømmene som gjør at isfjellet eroderer nedenfra og sidelengs, noe som betyr at det nå har brutt av.
Til slutt smelter det
Isfjellet vil nå trolig drive inn i et område nord for den antarktiske halvøya hvor mange isfjell samles. I så fall blir den fanget i en sterk havstrøm.
-Det går med klokken rundt Antarktis. Der fraktes de lenger bort og går mot varmere vann, hvor de over tid brytes ned og smelter, forklarer Ola Kalén.
En annen mulighet er at A23a kan sette seg fast igjen, men det avhenger av hvordan bunnforholdene er og hvordan strømmene går.
«Amatørnettentusiast. Prisvinnende skaper. Ekstrem musikkekspert. Wannabe-analytiker. Arrangør. Hipstervennlig tv-forsker. Twitter-guru.»